Landtransport

Veitrafikken står for 17 prosent av de totale utslippene av klimagasser i Norge. De samlede utslippene økte fra 1990 fram mot 2017, men fra 2015 har de gått markant ned. Fra 2019 til 2020 gikk utslippene ned med 4 prosent. Noe av årsaken til denne nedgangen tilskrives mindre kjøring på grunn av koronapandemien. Samtidig har økt bruk av elbiler redusert utslipp. i.

I 2020 var utslippene fra personbilparken på 4,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Dette utgjorde 49 prosent av utslippene fra veitrafikken. Innen elektrifisering av personbilsegmentet har Norge kommet lengre enn de fleste andre land, ved utgangen av 2020 kjørte nesten 340 000 elbiler på norske veier. I 2020 var 54 prosent av nye personbiler som ble solgt elbiler, og tallet forventes å øke i årene fremover i. Parallelt med økningen i elbilandel er det også bygget et stort nettverk av ladeinfrastruktur i hele landet. Siden 2015 er det etablert om lag 3500 nye hurtigladere i for elbil.

Prognosene tilsier at det er mulig å nå målet i Nasjonal Transportplan i om 100 prosent nullutslipp i nybilsalg personbiler i 2025. Det kreves fremdeles en fortsatt stor omstilling for å oppnå dette målet. Innen 3 år skal det hentes inn en markedsandel på omtrent 40 prosent av nybilsalget. Dette innebærer at opptaket av nullutslippsbiler må øke betydelig også utenfor sentrale strøk og videre tilrettelegging av ladefasiliteter for privatlading, destinasjonslading og lading underveis blir nødvendig for å oppnå målet.

Flere bussleverandører leverer i dag batterielektriske busser og leddbusser. Markedsopptaket av nullutslippsløsninger i er størst blant klasse I busser («bybusser»), hvor tilnærmet 7 prosent av bussparken er nullutslipp, og det har vært en økning i årlig andel nullutslippsbusser klasse I som nyregistreres hvert år. I 2021 ble det registrert 30 prosent færre klasse I busser sammenlignet med 2020, av disse var andelen nullutslippsbusser omtrent 17 prosent.

Digitalisering og autonomi i transportsektoren muliggjør et transportsystem med bedre kobling mellom transportmidler, infrastruktur og brukere. Teknologisk innovasjon som kan få stor betydning for koordineringen av transportsystemet og gi effekter på blant annet kapasitetsutnyttelsen og effektivitet.

I 2020 var utslippene fra godstransport på vei (tunge kjøretøy) i underkant av 3 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, tilsvarende om lag 34 prosent av de totale utslippene fra veitrafikken. Det forventes en økning i bruk av transporttjenester i årene som kommer. Befolkningsvekst og velstandsutvikling er sterke drivere for denne veksten.

Det fraktes om lag 270 millioner tonn årlig på det norske veinettet. EUs krav til maksimale CO₂-utslipp fra tunge kjøretøy er bindende for produsenter av busser og lastebiler til det europeiske markedet. I Europaparlamentets- og rådsforordning (EU) 219/1242 er det fastsatt reduksjonsmål for CO₂-utslipp som innebærer at tunge kjøretøy må slippe ut 15 prosent mindre CO₂ i 2025 sammenlignet med gjennomsnittet for nye, tunge kjøretøy registrert i EU i referanseperioden 2019-2020. Fra 2030 skal kravet økes til 30 prosent. Produsenter som ikke klarer å nå målene vil få økonomiske sanksjoner i. Dette gir sterke insentiv til produksjon av nullutslippskjøretøy.

Elektriske varebiler har fått en kraftig introduksjon i markedet de siste årene. Den elektriske andelen av nyregistrerte varebiler økte fra om lag 2 prosent i 2015 til 17 prosent i 2021. Dette er særlig knyttet til etterspørselen etter nullutslipps-varetransport i by. I 2020 ble det registrert 16 lastebiler med nullutslipp i Norge. Per november 2021 har tallet økt til 53 kjøretøy. Enova har i løpet av 2021 gitt støtte til 153 elektriske lastebiler som vil registreres i løpet av kommende år. Vi er i en tidlig fase av markedsutviklingen for opptak av elektriske kjøretøy innen tungtransporten som er drevet av sterke internasjonale drivere. Hydrogen kan også være en aktuell løsning for lastebiler for langtransport framover i.

Ved inngangen til 2021 la regjeringen frem en handlingsplan for fossilfrie anleggsplasser innen transportsektoren i. Handlingsplanen ble lagt frem i forbindelse med regjeringens klimaplan for 2021-2030 og foreslår tiltak for å redusere CO₂-utslipp blant annet gjennom å igangsette pilotprosjekter for fossilfrie anleggsplasser, bruke krav i offentlige anskaffelser som virkemiddel og vurdere virkemiddel for å sikre effektiv massehåndtering.

Markedsopptaket av tunge elektriske anleggsmaskiner er forholdsvis lavt. Enova har gitt tilsagn om støtte til om lag 250 elektriske anleggsmaskiner som er forventet realisert i markedet innen to år. Gravemaskiner og hjullastere utgjør hovedandelen av disse.

Transport av byggematerialer, utstyr, anleggsmaskiner, masser og avfall representerer den nest største utslippsposten fra byggeplass. Denne transporten foregår i dag hovedsakelig med dieseldrevne kjøretøy, men man ser også en økende bruk av biodiesel. Utslippstallene for Norge er basert på estimater og det er derfor knyttet usikkerhet til datagrunnlaget. For 2017 ble det estimert et utslipp på i underkant av 2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter for ikke-veigående maskiner i. En viktig forutsetning for videre markedsopptak av elektriske anleggsmaskiner er at teknologien blir tilgjengelig for serieproduksjon fra de internasjonale produsentene. Full elektrifisering forutsetter også en helt ny energiinfrastruktur på byggeplassen som gjør det mulig å lade og drifte flere utslippsfrie anleggsmaskiner. En helt utslippsfri bygge- eller anleggsplass er per i dag ikke demonstrert i markedet i praksis, selv ikke i liten skala. Det er derfor avgjørende å få demonstrert slike løsninger, for å sette fart på markedsutviklingen.