Del III | Resultater, aktiviteter og framtidsutsikter
D.4
Transport
Transport har en viktig rolle i omleggingen til lavutslippssamfunnet, enten det er til lands, til vanns eller i luften. Kapittelet beskriver status og kjennetegn ved transportsektoren. Herfra kan du også gå til egne sider for landtransport og maritim transport.
Transportsektoren står for om lag 30 prosent av utslippene av klimagasser i Norge og dominerer den andelen av våre utslipp som ikke dekkes av EUs kvotemarked. Utslippskutt her er derfor viktig for at Norge skal levere på sine internasjonale klimaforpliktelser. Et lavutslippssamfunn i 2050 betyr en transportsektor i retning nullutslipp. Skal Norge lykkes med dette, må det legges til rette for mindre transport og bruk av klimavennlige løsninger.
Det overordnede bildet av transportsektoren viser at utslippene per transportmengde går nedover, særlig på sjø. Klimaeffekten motvirkes av at transportmengdene på vei øker og forventes å øke i årene som kommer.
Innsats for å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren kan prinsipielt deles inn i tre kategorier: 1) Redusere transportomfang . 2) Endre transportmiddelbruk i retning mer klimaeffektive transportformer som kollektivtransport og godstransport på sjø og bane. 3) Forbedre teknologien til mer klimaeffektive transportmidler og mer effektiv bruk av transportmidler.
Det største reduksjonspotensialet på kort og mellomlang sikt ligger i å ta i bruk drivstoff og energibærere uten utslipp. Noen transportmidler har i dag en positiv markedsutvikling for nullutslippsteknologi. Dette gjelder lette kjøretøy, busser og ferger som utgjør hovedvekten av persontransporten. For andre transportmidler kreves både teknologiutvikling samt økning i volum for å øke etterspørselen og kostnadsreduksjon. Dette gjelder luftfart, godstransport på vei og skipsfart.
Batterirevolusjonen er i gang både på land og til sjøs, og utviklingen innen batteriteknologi skjer raskt, spesielt drevet av det store volumet i etterspørsel av batteri fra personbiler. Enova har vært utløsende for flere batteriprosjekter både for landtransport og sjøtransport.
Utviklingen i maritim sektor er positiv. Det finnes i dag rundt 330 helelektriske eller batterihybride fartøy globalt , samt ytterligere 200 i ordrebøkene. Det er stadig flere fartøy som bygges eller tilpasses batterier om bord, og teknologien spres stadig til nye fartøyssegmenter. Fergesamband utlyses og etableres med lav- og nullutslippsløsninger gjennom helelektriske eller plug-in-hybride ferger.
Helelektriske, ladbare og batterihybride løsninger er installert innenfor både havbruk, fiskeri, oljeservice og cruise. Det er et stort potensial for reduksjon av utslipp i sektoren, og norsk maritim næring har bygget opp et kompetanseledende klyngemiljø bestående av aktører som dekker hele verdikjeden.
For tungtransporten har også introduksjonen av batterielektriske løsningen startet. I løpet av de siste to årene har Enova støttet i underkant av 200 elektriske lastebiler og turbusser. Trenden er oppadgående.
I det videre behandles landtransport og maritim transport hver for seg. Du kan lese mer om lufttransport nedenfor.
I vårt langstrakte land er luftfart en viktig transportform. Flere av våre flyruter er blant de travleste i Europa. Norge ligger langt fremme på bruk av batterielektriske løsninger i andre sektorer. Dette gjør det lettere for hjemlige luftfartsaktører å ta slike og andre nullutslipps- eller lavutslippsløsninger i bruk.
Luftfarten må bytte ut fossilt drivstoff med mer klimavennlig drivstoff for å bli en bærekraftig næring. Dette er en næring med strenge sikkerhetskrav og tunge investeringer. Det er ventet at overgangen til lavutslipp vil bli dyr og teknologisk krevende.
Batterielektriske løsninger kan fungere for mindre fly over kortere avstander, mens hydrogen kan være et alternativ for større fly over korte og mellomlange avstander. Interkontinentale flyvninger krever drivstoff med høy energitetthet. Her kan løsningen være bærekraftig flytende drivstoff.
Norske aktører går foran i å utvikle og teste ut mindre batterielektriske fly for korte distanser. Rundt 2030 er det forventet at flere av flyene på norsk kortbanenett er null- eller lavutslippsløsninger. I perioden 2035-2060 kan en forvente en overgang til null- og lavutslipp også for større fly over lengre distanser.
En overgang til hydrogen og batterielektriske løsninger ligger et stykke frem i tid, og vil kreve investeringer i nye fly og lade-/fylleinfrastruktur. Når det gjelder flytende bærekraftig drivstoff så kan det i stor grad benyttes av eksisterende fly, men her er den høye prisen på drivstoffet en barriere.