Del III | Resultater, aktiviteter og framtidsutsikter
A
Rapportering på Enova SF 2021
Enova skal forvalte Klima- og energifondet på en effektiv måte. Det er utarbeidet indikatorer som skal gi uttrykk for effektiviteten i drift og forvaltning fondet.
Midler til forvaltning disponeres fra Klima -og energifondet og fordeles på avtalefestede aktiviteter og administrasjonshonorar. Det er sistnevnte som utgjør driftsregnskapet for Enova SF, mens avtalefestede aktiviteter er spesifisert som egen regnskapslinje i Oppstilling av bevilgningsrapport for Klima -og energifondet. Rammen for administrasjonshonoraret fastsettes av Klima- og miljødepartementet i årlig oppdragsbrev til Enova.
Oppfølging og måling av kostnadseffektiviteten i forvaltningen utføres på flere måter og kan til dels være sammensatt å følge opp. Organisasjonen tilstreber en god kostnadskontroll, samtidig som vi kontinuerlig arbeider med effektivisering og digitalisering av prosesser. Godt arbeid over flere år har gitt positive effekter på kostnadsutviklingen sett mot utvikling i konsumprisindeks, endringer i oppdragsavtale og antall søknader. Noen av indikatorene som benyttes for oppfølging av at forvaltning skjer på en kostnadseffektiv måte er presentert under.
Figur 3.1 viser at kostnadene knyttet til forvaltningen av Klima- og energifondet har en positiv utvikling målt opp mot konsumprisindeksen fra 2015 til 2019, og at det har vært en reduksjon i kostnadsnivået. Fra 2019 til 2021 er trenden et svakt stigende kostnadsnivå i forhold til utvikling i konsumprisindeks. Dette skyldes økt aktivitetsnivå.
Figur 3.1
Utvikling i kostnader til administrasjonshonorar og øvrige avtalefestede aktiviteter sett mot utvikling konsumprisindeks
Figur 3.1: Figuren viser utvikling i kostnader til administrasjon og øvrige avtalefestede aktiviteter sett mot utvikling i konsumprisindeks i perioden 2015–2021. (2015 = 100).
Enova har de siste årene rettet stor innsats mot digitalisering og automatisering av våre arbeidsprosesser som gir en mer effektiv saksbehandling og nødvendig handlingsrom for å håndtere et økende antall søknader. I 2021 har de fleste av delprosjektene i Prosjekt 42, et program for helhetlig virksomhetsstyring og organisasjonsutvikling, blitt ferdigstilt. Enova har allerede sett flere positive gevinster fra prosjektet, samtidig som organisasjonen nå har fått oppdaterte prosesser, IT-arkitektur og systemer om gjør oss i enda bedre stand til å foreta ytterligere forbedringer og tilpasninger til fremtidige behov.
Figur 3.2 viser kostnader til administrasjon og avtalefestede aktiviteter fordelt på antall søknader mottatt. Vedtak knyttet til Enovatilskuddet er ikke inkludert i fremstillingen. Figuren viser at den gjennomsnittlige kostnaden per mottatt søknad er redusert med over 80 prosent siden 2015.
Figur 3.2
Utvikling i kostnader til administrasjonshonorar og øvrige avtalefestede aktiviteter per søknad mottatt
Figur 3.2: Figuren viser utvikling i gjennomsnittlige kostnader til administrasjon og øvrige avtalefestede aktiviteter per søknad mottatt i perioden 2015–2021. Figuren viser også antall søknader mottatt i samme periode. Enovatilskuddet er ikke inkludert i tallene.
Figur 3.3 viser hvor stor andel av de totalt disponerte midlene i Klima- og energifondet som disponeres til administrasjon og avtalefestede aktiviteter. Siden 2018 har andelen kostnader gått betydelig ned. Trenden har fortsatt i 2021 til tross for økte disponeringer fra Klima- og energifondet.
Figur 3.3
Andel kostnader administrasjonshonorar og øvrige avtalefestede aktiviteter av totalt disponerte midler i Klima- og energifondet
Figur 3.3: Figuren viser andel kostnader til administrasjonshonorar og øvrige avtalefestede aktiviteter av totalt disponerte midler fra Klima- og energifondet 2015–2021.
Også for Enovatilskuddet har det vært jobbet målrettet med effektivisering av standard søknadsprosesser, samtidig som søknadstilfanget har økt kraftig de siste årene. Figuren under viser utviklingen i antall behandlede saker per saksbehandlerårsverk innen denne ordningen, og gjennomsnittlig beløp per sak. Antall tiltak behandlet per årsverk er i 2021 på nivå med 2020. Endringen fra 2019 til 2020 kom som en følge av flere hendelser, deriblant endring av tiltakssammensetningen i ordningen.
Figur 3.4
Antall tiltak behandlet i Enovatilskuddet per saksbehandlerårsverk
Figur 3.4: Figuren viser gjennomsnittlig antall tiltak behandlet per årsverk benyttet til behandling av disse søknadene sett mot gjennomsnittlig utbetalt beløp per tiltak i perioden 2015–2021.