Del IV | Styring og kontroll i virksomheten

4.1

Risiko- og målstyring i virksomheten

Enova forvalter store ressurser på vegne av samfunnet. Oppgavene skal utføres på en ryddig og profesjonell måte, og forvaltningen av Klima- og energifondet skal skje i samsvar med objektive og transparente kriterier.

Statsstøtte

Enovas virkemidler vil i de aller fleste tilfeller falle inn under EØS-avtalens statsstøttedefinisjon. Det innebærer at Enova må ha en statsstøtterettslig hjemmel for sine ordninger, for at de skal være lovlige. Statsstøtte er per definisjon konkurransevridende og derfor i strid med EØS-avtalen. Grunnprinsippet er at statsstøtte likevel kan benyttes som virkemiddel dersom det gode formålet med støtten utligner den negative effekten på konkurransen.

Forutsetningen for at statsstøtte skal være lovlig og hensiktsmessig, er at støtten er avgjørende for at den miljøvennlige investeringen blir gjennomført. Støtten skal med andre ord bare gis til prosjekter som ellers ikke ville blitt gjennomført. Den skal videre være knyttet til merkostnadene forbundet med det miljøvennlige valget fremfor det som ellers vil være investors alternativ. Alle våre ordninger er nærmere beskrevet på enova.no/esa.

Målstyring og operasjonalisering av oppdraget

Enova benytter en målstyringsmodell som skal bidra til at vi når våre strategiske mål. Modellen benyttes i tillegg til tradisjonell regnskaps- og økonomistyring, og har angitte mål og nøkkeltall som omfatter resultater og prosesser innenfor ulike perspektiver. Måloppnåelse og resultat følges systematisk opp ved at resultater i alle enheter vurderes kvartalsvis opp mot målene. Denne prosessen fremmer læring og kontinuerlig forbedring i organisasjonen.

Det må skje varige endringer i markedet, for å lykkes med oppdraget.  De endringene Enova fremmer må være relevante på veien mot lavutslippssamfunnet. Enovas primære mål er å bidra til omstilling gjennom varige markedsendringer, og omstillingen skal i tillegg bidra til utslippsreduksjoner på kort og lang sikt.

Enovas resultater måles i markedsendring, og for å få til endring defineres et sett med markedsendringsmål. Disse målene er utgangspunktet for utvikling av virkemidler og vår innsats i markedene. Vi prioriterer mellom markedsendringsmål ved å balansere hensynet til måloppnåelse i tid, måloppnåelse innenfor de ulike delmålene i styringsavtalen med KLD, vektingen mellom senfase teknologiutvikling og tidlig markedsutvikling samt vår risikotoleranse og økonomiske rammebetingelser. Del III i årsrapporten gir utdypende beskrivelse av måloppnåelse og ressursutnyttelse.

Risikostyring

God risikostyring og en velfungerende internkontroll er viktige forutsetninger for Enova sin måloppnåelse. Enova har etablert en policy for risikostyring og internkontroll som definere overordnede rammer og retningslinjer, delegere ansvar og myndighet for risikohåndtering. Vår policy skal sørge for at vi etterlever lover og forskrifter, samt andre eksterne krav og forventninger til god risikostyring og internkontroll. Policyen skal understøtte at Enova når fastsatte mål, samt gi tilstrekkelig sikkerhet for at risiko holdes innenfor de rammer som styret mener er forsvarlig risikotoleranse.

Risikostyring og internkontroll er en integrert del av Enovas virksomhetsstyring, hvor fokus på kontinuerlig forbedring er sentralt. Dette betyr blant annet at risikostyringen kobles mot målstyring og at risiko vil være en integrert del av løpende rapportering i virksomheten. Ved gjennomføring av risikovurderinger tas det utgangspunkt i selskapets målbilde og de oppgaver som er beskrevet i KLDs oppdragsbrev. Enova rapporterer årlig på risiko til styret og KLD.

Viktige risikofaktorer

Enovas måloppnåelse påvirkes av en rekke risikofaktorer, både interne og eksterne. Det varierer i hvilken grad Enova har mulighet til å påvirke sannsynligheten og utfallet av disse.

Gjennom vår virksomhet mottar og håndterer vi forskjellig informasjon, med ulik kritikalitet. Markedet må ha absolutt trygghet for at Enova håndterer denne informasjonen på en forsvarlig måte. Dersom uautoriserte får tilgang til forretningskritiske data eller at denne blir misbrukt, kan dette medføre betydelige negative konsekvenser, både for Enova og våre interessenter. Det økende digitalt trusselbilde gjør at Enova stiller stadig høyere krav til sikker behandling. En god sikkerhetskultur er derfor noe vi har stort fokus på i vårt risiko- og kontrollarbeid. Det vurderes at denne informasjonen er håndtert på en god og sikker måte i dag gjennom vår økte satsing på teknologiutvikling, innovasjon, gode systemløsninger og rutiner.

Enova forvalter store statlige ressurser, og vi er avhengig av tillit for å kunne utføre vårt oppdrag. Enovas ledelse arbeider målrettet for at etiske retningslinjer sammen med våre verdier fungerer som en rettesnor for å opptre etisk forsvarlig. Dette står sentralt i organisasjons- og lederutviklingen.

For å realisere de nødvendige endringene mot lavutslippssamfunnet er det en forutsetning at det finnes både investeringsvilje og -evne i markedet. Dersom teknologiutvikling foregår i et annet tempo enn det vi forventer, vil dette kunne påvirke antall prosjekter som kan støttes. For å kunne håndtere denne risikoen har vi bl.a. tett dialog med sentrale aktører i de ulike sektorene. Vi følger teknologiutvikling og sentrale rammebetingelser nøye for å fange opp eventuelle behov for justering av virkemidlene.

Internkontroll 

Det etablerte kontrollmiljøet og arbeidsdelingen i Enova gir et godt fundament for effektiv og god internkontroll i virksomheten. Det er etablert ulike interne kontrollfunksjoner med spesialiserte ansvarsområder for oppfølging av prosjektporteføljen, tildelinger over Klima- og energifondet og driften av selskapet. For å sikre at søknadsbehandlingen gjennomføres i henhold til interne og eksterne krav, har Enova etablert en saksbehandlingsprosess som skal sikre kvalitet og uavhengighet i utførelsen.

For å få en objektiv og uavhengig vurdering av virksomheten gjennomføres det ved behov avtalte kontrollhandlinger i regi av ekstern revisor. Hva som blir gjenstand for kontrollen, er basert på systematisk risikovurdering gjennom året. Resultatene inngår i vårt arbeid med kontinuerlig utvikling og effektivitetsforbedring.

Enova mottok i 2021 en ren revisorberetning både for forvaltning av Klima- og energifondet og for Enova SF. Det er ikke avdekket vesentlige avvik gjennom internkontrollen i 2021. På bakgrunn av resultatene fra eksterne kontroller over tid og oppfølging av egen internkontroll, er vurderingen at Enova har etablert en hensiktsmessig internkontroll som gir rimelig sikkerhet for oppnåelse av målsettinger relatert til drift, rapportering og etterlevelse.