Del IV | Styring og kontroll i virksomheten

4.3

Sentrale elementer i saksbehandlingen

Enova har etablerte metoder og systematikk i saksbehandlingen av innkomne søknader og i den påfølgende prosjektoppfølgingen.

Enova vurderer innkomne søknader knyttet til programmene som tilbys og følger opp prosjekter som har fått positive vedtak om støtte eller lån. I det følgende beskrives noen sentrale metoder og elementer i saksbehandlingen knyttet til søknader og prosjektoppfølging.

Enovas vurderinger ved tildeling av støtte

Når Enova skal tildele støtte er det flere vurderinger som må gjøres, men et par prinsipper er mer sentrale enn andre.

For det første må prosjektet det søkes støtte til oppfylle de kriteriene som er fastsatt i programmet det søkes støtte under, og prosjektet må være egnet til å nå formålet med programmet.

Søkere som er i økonomiske vanskeligheter i henhold til statsstøtteregelverkets definisjoner, kvalifiserer ikke for støtte innenfor Enovas mandat. Formålet med støtte fra Enova er å oppnå teknologiutvikling og klimagevinster. Det oppnår vi mest effektivt ved å tildele støtte til selskaper som er økonomisk bærekraftige og har økonomisk gjennomføringsevne.

Det er avgjørende at Enovas støtte er en forutsetning for at prosjektet blir gjennomført. Dette omtales som at støtten må ha utløsende effekt. Støtten må med andre ord bidra til at støttemottaker velger et mer klimavennlig prosjekt enn vedkommende ville gjort uten støtte.  Dette betyr at Enova ikke kan støtte tiltak som uansett ville blitt gjennomført fordi søker allerede har besluttet å gjennomføre tiltaket uten støtte. Enova kan heller ikke støtte tiltak som søker er forpliktet til å gjennomføre som følge av regulatoriske krav.

I tillegg til at støtten må ha utløsende effekt så skal støtten begrenses til det som er nødvendig for å realisere prosjektet. Det tilskuddet Enova kan gi er begrenset til en viss andel av merkostnadene forbundet med å velge et klimavennlig tiltak framfor et konvensjonelt alternativ. Hva som er maksimal støtte er regulert i EØS-avtalens regler om statsstøtte.

I de fleste tilfeller gjør også Enova en lønnshetsanalyse av prosjektet for å sikre at vi ikke utbetaler mer enn det som er nødvendig for at prosjektet skal oppnå positiv nåverdi.

Vurdering av lønnsomhet 

Metoden Enova bruker for å beregne lønnsomhet er en standard netto nåverdivurdering, hvor den prosjektspesifikke risikoen reflekteres i kontantstrømmene mens avkastningskravet skal reflektere søkerens selskapsrisiko.  Denne tilnærmingen ligger til grunn for de fleste støtteutmålingene Enova foretar, men anvendelsen kan være litt ulik avhengig av marked og prosjektstørrelse.

Rimelig avkastning 

For at støtten skal være tilstrekkelig til at prosjektene blir gjennomført, må prosjekteier vurdere gevinsten ved prosjektet som høyere enn kostnadene. Gitt avkastningskravet til bedriften, så er hensikten med støtten å bidra til at prosjektet får en netto nåverdi lik null, og at bedriften dermed oppnår sitt avkastningskrav. Hvilket avkastningskrav som legges til grunn har betydning for vurderingen av hvor mye støtte som skal til for å utløse prosjekter.

Ved vurderingen av hva som er et rimelig avkastningskrav legger Enova til grunn det avkastningskravet som virksomheten har benyttet i andre tilsvarende prosjekter eller det kravet som på annen måte kan dokumenters er nødvendig for å utløse investeringen. Det kan også være aktuelt å benytte et avkastningskrav som anses som normalt for den aktuelle bransjen.

For å fastsette hva normalavkastningen er i ulike bransjer tar Enova utgangspunkt i en tredjepartsvurdering. Fordi ulike bransjer har ulik grad av risiko forbundet med seg, vil hva som er et rimelig avkastningskrav kunne variere.

Informasjonsasymmetri 

I vurderingen av nødvendig og tilstrekkelig støtte, vil Enova og prosjekteieren alltid sitte på ulik informasjon. Det gjelder tekniske og økonomiske detaljer i prosjektet så vel som kunnskap om det markedet prosjektet er en del av. Gjennom saksbehandlingen søker Enova å redusere informasjonsasymmetrien gjennom å innhente informasjon fra prosjektet, men også gjennom å dele kunnskap som Enova har opparbeidet seg med prosjektet. Ved behov benyttes også eksterne tredjepartsvurderinger.

Sjablongmessig versus prosjektspesifikk vurdering 

Både for prosjekteier og Enova innebærer det en kostnad å fremskaffe og vurdere omfattende informasjon om tekniske og økonomiske forhold knyttet til enkeltprosjekter. I noen markeder er det potensielle volumet av tiltak stort, men hvert enkelt tiltak relativt lite. For noen prosjekttyper er det derfor hensiktsmessig med programtilbud som baseres på sjablongmessige vurderinger basert på standardiserte verdier for et sett med tiltak. Dette gjør tilbudet til markedet enklere, kostnadene knyttet til dokumentasjon reduseres og saksbehandlingen automatiseres i stor grad.

Store prosjekt

For de største prosjektene gjør Enova svært grundige analyser av prosjektet. Det inkluderer følsomhetsanalyser, vurdering av markedsposisjon og eventuelle strategiske verdier i prosjektene. For store prosjekt kan det også innhentes tredjepartvurderinger av kritiske faktorer for prosjektøkonomien. Dette kan være betraktninger rundt fremtidig prisutvikling for innsatsvarer og produkter, og en rimelighetsvurdering av resultatene prosjektet forventes å oppnå.

Vurdering av umodne teknologier og innovasjonsprosjekter

Sentralt i arbeidet for å vurdere graden av modenhet for teknologier i innovasjonsprosjekter er Technology Readiness Level (TRL) og Commercial Readiness Index (CRI) . I TRL vurderes modenhet på en skala fra 1 til 9, der nivåene reflekterer de ulike utviklingstrinn en teknologi må gjennom på veien fra grunnforskning, via labtesting og demonstrasjon, til teknologien er introdusert i markedet. Ved behov for å supplere TRL-ratingen, kan CRI gi en bredere vurdering, der både teknologiens modenhet, robustheten i kostnadsvurderingene og finansielle betingelser, samt markedsmodenheten med tanke på aktør- og konkurransesituasjonen på tilbuds- og etterspørselssiden inngår. Sammenhengen mellom TRL og CRI fremgår i figuren nedenfor.

Figur 4.1

Teknologimodenhet

TRL
Kommersiell teknologi
9
Markedsintroduksjon
8
Demo og pilot
7
Eksperimentell utvikling
65
Forskning og utvikling
4321
CRI
6
Markedsbasert og "bankable"
5
Markedskonkurranse, stor utbredelse
4
Mangfoldige kommersielle applikasjoner
3
Kommersiell oppskalering
2
Kommersiell testing
1
Hypotetisk kommersielt forslag

Figur 4.1: Teknologimodenhet.
Kilde: NASA, ARENA.

Teknologiutviklingsprosjekter er unike av natur, og Enova gjør derfor prosjektspesifikke vurderinger av blant annet innovasjonshøyde, teknologisk risiko og spredningspotensial. Ved behov benyttes eksterne tredjepartsvurderinger i vurderingene.

Måling av kvantitative resultater og dokumentasjon

I avtalen med Klima- og miljødepartementet er det utarbeidet to målindikatorer. Målindikatorene skal sammen med øvrig kvalitativ og kvantitativ rapportering gi indikasjon på Enovas måloppnåelse underveis i avtaleperioden. For inneværende avtaleperiode er det utarbeidet to målindikatorer for klima. Dette er utslippsresultater tilsvarende 1,2 millioner tonn ikke-kvotepliktige CO2-ekvivalenter og innovasjonsresultater tilsvarende utløst innovasjonskapital på 6 milliarder kroner.

Enova skal også rapportere hvor mye energi som er spart eller fornybar energi produsert som følge av støtte til prosjekter.

I søknad om støtte fra Enova skal søkeren beskrive hvilket resultat som forventes oppnådd dersom prosjektet blir gjennomført. Resultater kan være utslippsresultater i form av reduserte klimagassutslipp, energiresultater i form av spart energi eller overgang til fornybar energi eller effektresultater i form av reduserte effekttopper i kraftnettet.

Utslippsresultater og energiresultater henger ofte tett sammen, mens dette i mindre grad er tilfelle for effektresultater. Utslippsresultatet tar utgangspunkt i standardiserte utslippsfaktorer for de forskjellige energibærerne som inngår i prosjektet. Resultatene rapporteres i CO2-ekvivalenter, som angir den kombinerte effekten av alle typer klimagasser. Enova avleder og rapporterer slike resultater, i tillegg til det resultatet som kontraktsfestes med søkeren. Teknologiutviklingsprosjekter kan gjerne ha stort potensial for energi- og utslippsresultater, men de er i første omgang avhengig av vellykkede innovasjoner og de direkte resultatene er gjerne beskjedne. For slike prosjekter måler Enova primært innovasjonsresultat, i form av utløst privat innovasjonskapital.

Som en del av søknadsbehandlingen kvalitetssikrer Enova resultatet som prosjektet i følge søkeren skal oppnå. Der det finnes etablerte standarder, blir disse benyttet. I andre tilfeller benytter Enova erfaringstall fra vår omfattende prosjektportefølje.

Støttemottakeren rapporterer resultatet på tre tidspunkt: Ved kontraktsinngåelse, ved sluttrapportering til Enova og som hovedregel tre år etter sluttrapportering. På forespørsel skal tilskuddsmottaker samarbeide med Enova om resultatmåling og evaluering av prosjektet i en periode på inntil ti år etter at sluttrapport er levert.

Kontraktsfestet resultat

Ved kontraktsinngåelse forplikter støttemottakeren seg til å oppnå et fremtidig resultat, for eksempel et utslippsresultat. Denne forpliktelsen tallfestes i tilskuddsbrevet. Kontraktsfestet resultat er et estimat på hva det årlige resultatet forventes å bli, etter at prosjektet som støttes er gjennomført.

Det kan ta flere år å gjennomføre et prosjekt. Enova resultatfører prosjektet det året støtten vedtas, noe som gir en rask rapportering og muliggjør tett oppfølging fra Enova. Resultatene oppdateres etter hvert som prosjektene ferdigstilles.

Dersom prosjektet følger fremdriftsplanen, blir støtte utbetalt etterskuddsvis i henhold til påløpte kostnader. Større avvik fra avtalen kan medføre at Enova krever hele eller deler av støtten tilbakebetalt.

Sluttrapportert resultat 

Når prosjektet er gjennomført, skal prosjekteieren sende inn en sluttrapport. Sluttrapporten redegjør for prosjektet, og inneholder en oppdatert prognose for forventet realisert årlig klima-, energi- eller effektresultat. For teknologiutviklingsprosjekter avledes innovasjonsresultat av de sluttrapporterte investeringene i prosjektet.

Krav til dokumentasjon av kostnader avhenger av størrelsen på tilskuddet. Dersom tilskuddet overstiger 1 million kroner, skal prosjektet også legge frem en revisorrapport i henhold til avtalte kontrollhandlinger.

Enova vurderer om det sluttrapporterte resultatet er rimelig, og om dokumentasjonen er tilstrekkelig. Når sluttrapporten er godkjent, utbetales den siste andelen støtte.

Realisert resultat 

Sluttrapporterte prosjekter følges periodisk opp med måling og verifisering av resultatene et gitt antall år etter at sluttrapporten er levert. Hyppighet og tidspunkt for målingene avhenger av hvilket virkemiddel støtten er utbetalt gjennom. Mens de kontraktsfestede og sluttrapporterte energiresultatene er basert på forventninger, er de realiserte resultatene i tillegg basert på observasjoner.