Del III | Resultater, aktiviteter og framtidsutsikter
D.6
Energisystemet
Norge har et kostnadseffektiv kraftsystem og et godt utbygget strømnett med utgangspunkt i store fornybare energiressurser. Kapittelet beskriver status og kjennetegn ved energisystemet, samt historier fra sektoren – som du finner nederst på siden.
Snarum Gartneri i Lier er en av strømkundene som deltar i NorFlex- prosjektet. Bak NorFlex står Agder Energi, Statnett, Glitre Energiløsninger og NODES som skal utvikle et mer effektivt og bærekraftig strømnett.
Den norske kraftforsyningen hadde i 2021 en installert kapasitet på om lag 33 000 MW og en produksjon på 153 TWh, hvorav 136,7 TWh kom fra vannkraft, 13,1 TWh fra vind og 3,4 TWh fra varme .
Selve energibransjen er fragmentert med mange og små selskaper, om lag 150 nettselskaper, 180 produksjonsselskaper og 100 kraftleverandører. Markedet har vært og er i endring. Et funksjonelt skille mellom kraftmarkedsaktør og nettselskap er nå i prinsippet gjennomført, samtidig har flere kraftkonsern etablert egne enheter for forretningsutvikling. En rekke nettselskaper har over tid slått seg sammen eller er i prosess med andre nettselskap.
Det overordnede bildet av kraftsektoren viser en langsiktig trend med økende effektbehov i kraftnettet . De siste årene har maksimalt effektuttak økt raskere enn energibruken, blant annet på grunn av elektrifisering i transportsektoren, økende interesse for utfasing av fossile energikilder i industrien, flere bygg, befolkningsvekst og stadig flere effektkrevende apparater i husholdningene. På relativt kort sikt er det planlagt etablering av nye virksomheter som hydrogenproduksjon, landbasert oppdrett, datasentre og batterifabrikker. Dette gir utfordringer for forsyningssikkerheten. Ettersom kraftnettet må dimensjoneres etter maksimalt effektuttak, gir økning i effektuttaket behov for svært kostbare investeringer i overføringslinjene, noe som også vil ta lang tid. Statnett har anslått et behov for investeringer i transmisjonsnettet på 60-100 milliarder kroner frem til 2030. I NVEs foreløpig siste rapport basisscenario legges det til grunn at kraftforbruket forventes å øke fra om lag 138 TWh i 2021 til om lag 174 TWh i 2040. Mens Statnett på den andre side har gått ut med en forventning om et årlig forbruk opp mot 220 TWh i 2050 Ny nasjonal, regional og lokal produksjon er begrenset. Vedtaket om stopp i konsesjonsbehandling av landbasert vind i 2019 har bremset planer for ny produksjon. Offshore vind forventes å øke, men det vil ta tid blant annet på grunn av kostnadsnivået.
Det norske kraftsystemet er i endring. Fra en sentralisert kraftproduksjon basert på vannkraft til et større innslag av desentralisert, uregulerbar og fornybar kraft i form av sol og vind. Mellomlandsforbindelser og mer utveksling av kraft mot det europeiske systemet forsterker dette bildet. Etterspørselen etter solcelleinstallasjoner er økende både for privathusholdninger og næringsaktører, etterspørselen i Norge har økt med 45 prosent fra 2020 til 2021 . Prisene på teknologi for distribuert produksjon og lagring fortsetter å synke, samtidig som markedet vokser i takt med en urbaniseringstrend som endrer energi- og effektflyten i systemet. Dette stiller nye krav til energisystemet på både kort og lang sikt, primært for effektsikkerheten som er det dimensjonerende for nettkapasiteten. Flaskehalser i distribusjonsnettet, ustabil leveringssikkerhet og -kvalitet, samt større prisvariasjoner over døgnet er utfordringer som må håndteres.
Internasjonalt endres også energisystemet. EU har oppjustert utslippsreduksjonsmålene for 2030 og samtidig strammet inn regelverket. Dette påvirker CO2-prisen og dermed også interessen for konvertering av fossile brensler og innsatsfaktorer.
Det er mulig å redusere behovet for nettinvesteringer gjennom å ta i bruk ny teknologi, automatisering av arbeidsmetoder og nye forretningsmodeller. Eksisterende infrastruktur kan også brukes på nye måter. Vi ser en økt interesse for innovasjon hos de ledende aktørene i energibransjen. Fleksibiliteten som finnes i systemet blir utnyttet i begrenset grad. Reguleringen av nett- og kraftselskap har i liten grad lagt opp til omfattende innovasjon. Bedriftene selv har få økonomiske incentiver siden bla. basiskostnader dekkes av nettleien. Demonstrasjonsprosjekter der markedsaktørene kan verifisere at teknologien eller forretningsmodellen fungerer under reelle driftsforhold blir derfor ikke realisert. Utviklingskostnadene og risikoen vurderes som for stor sett i forhold til gevinsten. Dette har bidratt til en systematisk underinvestering i innovasjon. Forsyningssikkerhet er et kollektivt gode: Alle vil ha lik nytte av økt forsyningssikkerhet, uavhengig av hvem som bærer kostnadene. Det samme gjelder for innovasjon; positiv spredningseffekt gjør at flere enn den som bærer kostnadene tar del i nytten.
Et annet hinder for utviklingen har vært mangel på kunnskap og erfaringer om hvilke teknologier som finnes og hvilke muligheter som ligger i å ta dem i bruk. Fleksibilitetspotensialet i energisystemet er stort, men spredt på veldig mange aktører. Tiltak som i sum kan ha stor påvirkning på fleksibiliteten kan være for små for det enkelte bygg eller den enkelte husholdning. Nye løsninger og forretningsmodeller må til for å omsette disse potensialene i lønnsomme produkter og tjenester.
Enova har derfor initiert støtteprogram og konkurranser for å bidra til økt innovasjon, ta ned risiko ved demonstrasjon av nye løsninger og for å bidra til gode markedsløsninger for kjøp og salg av fleksibilitet. Dette er prosjekter som skaper kunnskap til relevante markeder og aktører, og med på å bygge ned barrierer.
Du finner mer informasjon nedenfor:
Energisystemet
Det er om lag 150 ulike nettselskap i Norge. Hver av disse fungerer som et monopol innenfor sitt geografiske område med en gitt inntektsramme. Kostnader knyttet til investeringer og drift dekkes gjennom nettleien. Nettselskapene vil ha en sentral rolle i framtidens lavutslippssamfunn ettersom fornybar kraft vil være en bærebjelke i energisystemet vårt. Det er viktig at nettselskapene tar i bruk de mulighetene som byr seg, for å levere på behovet for forsyningssikkerhet, leveringssikkerhet og effektiv drift av nettet i framtiden. Flere av landets største nettselskap er allerede i gang med utprøving av nye løsninger for mer effektiv drift av nettet. Statnett er i en særstilling i kraft av å være systemansvarlig med ansvar for å utvikle, eie og drive det sentrale elektrisitetsnettet og transmisjonsnettet, inklusive kabler og ledninger til andre land. Statnett opplever mange av de samme utfordringene som nettselskaper på lavere nettnivå.
De rundt 100 fjernvarmeselskapene i Norge bidrar med godt over 5 TWh energi til oppvarming hvert år. Fjernvarmens viktigste bidrag i energisystemet er ikke mengden energi, men å redusere effektbehovet på de kaldeste dagene i året. I Oslo og Trondheim står fjernvarme nå for mellom 30–40 prosent av det totale oppvarmingsbehovet, og avlaster dermed det elektriske kraftsystemet betydelig. Dette frigjør også kapasitet i vårt regulerbare vannkraftsystem og legger opp til bruk av fornybare kilder når det er rasjonelt.
Fjernvarme har til felles med nettselskapene at de har konsesjon innenfor et område som reguleres av NVE. Også innenfor fjernvarmesektoren ser de største selskapene allerede på nye muligheter, for eksempel å bruke fjernvarme på byggeplasser, til kjøling og til cruiseskip.
Tilgangen på data fra toveismålere øker presisjonen på styringssystemer, og gir nye muligheter for bruk av blant annet kunstig intelligens og maskinlæring. Det ligger et stort fleksibilitetspotensial både innenfor industrien, i næringsbygg og hos husholdningene. Vi ser et økende antall system- og teknologiaktører som tilbyr styringssystemer og andre løsninger for økt utnyttelse av denne fleksibiliteten. Nye forretningsmodeller som bidrar til det samme, som for eksempel markeder for kjøp og salg av fleksibilitet, er allerede under utprøving. Digitaliseringen av energisystemet er en sterk driver for disse endringene.