Energisystemet på vei mot lavutslippssamfunnet – bidrag i 2021

Et fornybart, konkurransedyktig og robust energisystem er avgjørende for å kutte utslipp, og omleggingen av samfunnet frem mot 2030 og 2050. Elektrifisering er en nøkkel for å lykkes med konvertering av fossile brensler og drivstoff i blant annet transport- og industrisektoren. Utfordringen er at dette skaper mer etterspørsel etter strøm og at det er kostbart og tidkrevende å bygge ut kraftnettet.

Utnyttelse av eksisterende fleksibilitet som ligger hos nettkundene (husholdninger, offentlige bygg, næringsbygg, industri og lokale kraftprodusenter) vil som oftest være mer kostnadseffektivt enn å bygge ny kraftinfrastruktur. Enova prioriterer derfor å støtte fleksibilitetsløsninger som bidrar til å legge til rette for raske og effektive utslippskutt. Dette inkluderer utvikling av teknologi for ulike typer fleksibilitetsløsninger og tidlig markedsintroduksjon av alternativ infrastruktur. Da først og fremst fjernvarme.

Enovas satsning er todelt. Et delmål er knyttet til å tilgjengeliggjøre ny effekt gjennom åpning av nye markeder for termisk infrastruktur og dermed bidra til økt samspill mellom elektrisk og termisk energi. Den andre satsingen skal bidra til å demonstrere teknologier og løsninger som øker fleksibiliteten i energisystemet ved å redusere risiko hos de som går først.

Prioriteringer 2021

I 2021 støttet Enova  prosjekter med totalt 117,3 millioner kroner med totale prosjektkostnader på 588,8 millioner kroner på fjernvarmeprogrammet. Prosjektene skal totalt bidra med 96,4 MW effektavlastning i høylastperioder. 156 prosjekt fått 51,6 millioner kroner fra varmesentralprogrammet. 7 prosjekt har fått en støtte på totalt 164 millioner kroner til pilotering, 5 prosjekter har fått en samlet støtte på 21 millioner kroner gjennom fullskalaprogrammet. 3 havvindprosjekter har fått en samlet bevilgning på 144 millioner kroner.

Hvor står vi nå

I løpet av året har antall henvendelser knyttet til energisystem økt. Det skyldes blant annet økte energipriser og endring av effekttariffer samt utstrakt informasjon fra Enovas storskalaprosjekter. Fortsatt er pilotering det viktigste virkemidlet siden det finnes svært få kommersielt tilgjengelige system/løsninger. Markedsplasser for kjøp og salg av fleksibilitet er under utvikling og demonstreres nå i Enovas storskalademonstrasjonsprosjekter. Fjernvarmebransjen har fortsatt relevante prosjekter og søknaden til varmesentralprogrammet er fortsatt høyt.

Enovas bidrag

I tillegg til teknologiprogrammene, fjernvarme og varmesentralprogrammene har Enova tre hovedsatsninger innen energisystem. AMS-prosjektene, Storskala-demonstrasjon og Pilot-E. I 2021 har de 186 prosjektene Enova støttet minst bidratt til redusert utslipp på 9 818 tonn CO₂-ekvivalenter, produsert 185 GWh og tilgjengeliggjort 57 MW.

I omstillingen til lavutslippssamfunnet vil vi trenge mer fornybar energi. Ny teknologi må utvikles. Det er et stort og godt dokumentert markedspotensial både nasjonalt og globalt for så vel bunnfast som flytende havvind, hvis teknologiene blir konkurransedyktige og kostnadseffektive. Den største andelen av vindturbiner til havs er i dag bunnfaste og der nærmer man seg et kostnadsnivå som er konkurransedyktig.

Det er lite tvil om at flytende havvind har et stort potensial og kan skape positive ringvirkninger for norsk næringsliv. Likevel er det knyttet usikkerhet til teknologi- og kostnadsutvikling. Bruk av ulike tilpassede flyterstrukturer gjør at turbinene kan plasseres i dypere farvann og åpner for større muligheter for oppskalering av havvind. Vinden blåser også sterkere lengre til havs. Flytende havvind er fortsatt i en pre-kommersiell fase, men teknologien er i noen markeder moden for stegvis kommersialisering og industrialisering. Markedet er på vei fra pilot- og testprosjekter til større pre-kommersielle prosjekter på over 200 MW.​

Prioriteringer 2021

I 2021 har Enova støttet 2 forprosjekter som skal utrede konsepter for flytende havvind med 10 millioner kroner hver.  I tillegg et det innvilget støtte gjennom Pilotering av nye energi og klimateknologi til realisering av Flagship-prosjektet, en pilot som skal teste ut den norskdesignede betongflyteren OO-Star (Olav Olsen). Prosjektet er innvilget 124 millioner kroner.

Hvor står vi nå

Det er behov for testing og videreutvikling av eksisterende teknologier knyttet til flytende havvind. For at flytende havvind skal kunne bli en konkurransedyktig fornybar ressurs, må kostnadene senkes, teknologien fungere, kunne oppskaleres og industrialiseres. Enova kan med sine virkemidler bidra til utvikling innenfor ulike deler av verdikjeden, og særlig følgende teknologier trekkes frem som relevante: flyte- og forankringselementer, teknologier for drift og vedlikehold og teknologier for fleksibel utnyttelse av kraften som produseres. ​

Enovas bidrag

Ved utløpet av 2021 er Enovas tilnærming til flytende havvind godt forankret internt i virksomheten. Leveransene gjennom støtteprogrammene bygger tydelig opp rundt profilen som legges til grunn for arbeidet. Det forventes å få utredet og demonstrert flere konsept og enkelt-teknologier som stegvis bidrar til å ta ned kostnader fram mot at industrien vil konkludere sine løsninger inn mot lisensene på Utsira Nord. Enovas støtte bidrar til at det er kontinuerlig framdrift i teknologiløp fram mot utbyggingene.