Tjenesteyting og sluttbruk

Eksisterende yrkesbygg i Norge består av drøyt 130 millioner kvadratmeter bygningsmasse, og det bygges rundt 5 millioner nye kvadratmeter årlig i. I tillegg til yrkesbyggene finnes det om lag 2,5 millioner boliger. Den utførende delen av bygge- og anleggsbransjen består av om lag 57 000 bedrifter med  over 260 000 ansatte i. Samlet omsetning var i 2020 på 495 milliarder kroner. Nybygg, rehabilitering, ombygging og tilbygg (ROT) utgjør om lag 75 prosent av markedet mens anlegg står for 25 prosent, hvorav nybygg utgjorde 171 milliarder kroner og ROT 194 milliarder kroner. Prognoser viser en svakere utvikling i etterspørselen etter bygg de neste årene og tilnærmet flat vekst, mens ROT-markedet er forventet å vokse om enn med noe svakere vekst i 2021 enn i 2020. Det forventes fortsatt sterk vekst i anleggsinvesteringer i.

Globalt – også i Europa – står bygninger for en tredel av både energibruk og karbonutslipp i. I Norge er de direkte klimagassutslippene betydelig mindre, fordi bygningene i større grad benytter elektrisitet fra fornybare kilder. Gradvis er oljekjeler som oppvarmingskilde i norske bygg faset ut, og fra 2020 ble dette forbudt ved forskrift. Dermed er den største kilden til direkte klimagassutslipp fra sektoren forsvunnet.

Bygg- og eiendomssektoren har stor påvirkning på forsyningssikkerheten. Bygg står for en betydelig del av det maksimale effektuttaket i kraftnettet på kalde vinterdager på grunn av bruk av elektrisitet til oppvarming, kjøling og andre elektriske komponenter.

Samfunnets behov for effekt øker med elektrifiseringen av blant annet transportsektoren, og smartere bruk av energien blant annet i bygg kan være et alternativ til kostbar nettutbygging.

Enova gjorde i 2021 endringer i byggsatsingen og programtilbud med mål om tradisjonell energieffektivisering i byggsektoren ble faset ut. I 2021 har Enova rettet innsatsen mot å redusere sektorens klimagassutslipp fra byggeprosesser og materialbruk, samt gjøre energisystemet mer fleksibelt for å redusere maksimalt effektuttak og dermed kunne håndtere en økt elektrifisering av samfunnet.

Utslippet av klimagasser fra norske bygge- og anleggsplasser ligger årlig på om lag 2 millioner tonn CO₂. Bransjen bruker i hovedsak fossile energikilder på byggeplassene til anleggsmaskiner og oppvarming, men er i ferd med å ta steget over til fornybare energiløsninger. Enova lanserte i 2021 en satsing på utslippsfrie bygge- og anleggsplasser med mål om å utvikle nye teknologier og løsninger som forenkler overgangen til nullutslippsløsningeri. Satsingen resulterte i at ni prosjekter til sammen fikk  77 millioner kroner i støtte. Prosjektene spenner fra hydrogenbaserte løsninger som skal legge til rette for utslippsfri strømforsyning på anleggsplasser til nye ladeløsninger for elektriske anleggsmaskiner og digitale løsninger som skal forbedre logging av data fra arbeidsprosesseri. Satsingen ble godt mottatt i markedet, og Enova gikk derfor ut med en ny utlysning med frist mot slutten av 2021.

Byggematerialer utgjør en betydelig del av de indirekte klimagassutslippene fra den norske byggsektoren. Det er anslått at sirkulærøkonomiske tiltak i bygge- og anleggssektoren kan redusere bruken av byggematerialer med opp mot 20 prosent og klimagassutslippene med inntil 10 millioner tonn CO₂ dersom man tar hensyn til utvinning, produksjon og transport av byggematerialer. Enova har varslet at man vil se nærmere på hvordan man kan bidra til å kutte indirekte klimagassutslipp fra sektoren, blant annet gjennom å stimulere til mer klimavennlig materialbruki.

I lavutslippssamfunnet forventer vi at folk bor og transporterer seg klimanøytralt, med minimal belastning på energisystemet. Derfor spiller også husholdningene og forbrukerne en sentral rolle i omstillingen til lavutslippssamfunnet.  For eksempel er flertallet av norske boliger fremdeles eneboliger, der en vesentlig andel er bygget med dårligere energistandard enn det som følger av dagens krav til nybygg. Det ligger et potensial i å rehabilitere disse til en vesentlig bedre energikvalitet. Boligene i seg står for en stor del av elektrisitetsbruken i Norge, og en stor del av effektbehovet både over året og i løpet av et døgn. Dette vil øke etter hvert som antallet ladbare biler kobles til el-anlegget i norske hjem. – De valgene hver enkelt husholdning tar, gjennom valg av bolig, transportvaner og forbruk, påvirker nasjonale og internasjonale klimagassutslipp og energisystemet vårt.

Du finner mer informasjon om tjenesteyting og sluttbruk nedenfor: