Del III | Resultater, aktiviteter og framtidsutsikter

Tjenesteyting og sluttbruk

Potensialet for energieffektivisering i bygg gir grunnlag for nye markeder

Enova har påskyndet energieffektivisering og omlegging til fornybar energi i bygningsmassen 

Siden 2001 har Enova bidratt til utvikling og introduksjon av en rekke teknologier og løsninger for energieffektivisering og fornybar energibruk og -forsyning av bygg. Endringen i markedet er varig og våren 2021 ble investeringsstøtten til energieffektivisering i bygg avviklet ut fra vurderingen av at markedet og andre virkemidler er i stand til å drive utviklingen videre uten støtte fra Enova.

Enova har gjennom disse 20 årene støttet mer enn 4 000 energioppgraderinger av eksisterende bygg med til sammen nærmere 5 milliarder kroner. Satsingen har gitt tallfestede energiresultater i hvert enkelt prosjekt og har ført til varig markedsendring. Enova har bidratt til utvikling og introduksjon av passivhus som bygningsstandard, introduksjon av nye energiteknologier i bygg og områder, samt at beste tilgjengelige teknologi blir tatt i bruk ved oppgradering av eksisterende bygg.  Det har også vært tilbudt støtte til kartlegging av energieffektiviseringstiltak i eksisterende bygg.

Gjennom Enovas virkemiddelbruk har et stort antall byggeiere, rådgivere, entreprenører, leverandører med flere vært involvert i energieffektiviseringsprosjekter. Dette store antallet prosjekter og aktører har bidratt til økt kompetanse i markedet. Et eksempel er at det i dag finnes et rådgivermarked med tjenester rettet mot energieffektivisering.

Utviklingen innen energieffektivisering av bygg har nå kommet så langt at ytterligere investeringsstøtte ikke er avgjørende for den videre markedsutviklingen. I tillegg vil næringslivets økende fokus på bærekraft sannsynligvis styrke denne trenden. Innføring av EU’s taxonomi for finansiering vil også påvirke dette ved at det blir mer lønnsomt å gjennomføre energi- og klimatiltak. Enova mener det derfor er naturlig å overlate en større del av den videre utviklingen til andre virkemidler og markedet selv.

Årlig markedspotensial på 12,5 milliarder kroner

På oppdrag fra Enova har SINTEF gitt et oppdatert anslag på potensialet for å redusere energibruk i norske næringsbygg, og vist hvordan framveksten av et energitjenestemarked kan bidra til å redusere energibruken. Energisparepotensialet i norske næringsbygg ble i 2020 beregnet til 16 TWh. Deler av potensialet blir utløst gjennom nybygg og rehabilitering frem mot 2050. Det er et gjenstående potensial på om lag 12,5 TWh som kan utløses ved å gjennomføre ulike energieffektiviseringstiltak. Mange av disse tiltak er lønnsomme.

Nye tjenester og produkter for energieffektivisering har kommet på markedet, noe som gjør det enklere, billigere og mer lønnsomt å utløse det betydelige potensialet som finnes for energieffektivisering. Eksempler på dette er innenfor energioppfølging, driftsoptimalisering, eiendomsteknologi, energisparekontrakt og utleie/leasing av teknisk anlegg. SINTEF beregnet i 2020 at markedspotensial for slike energitjenester og -tiltak er på hele 12,5 milliarder kroner.

SINTEF-rapporten viser at dette er et marked i mangemilliarders-klassen og at det er på tide at markedsaktørene selv griper tak i denne muligheten.

Fortsatt støtte til innovative prosjekter

Enova vil fremdeles støtte innovative prosjekter og teknologi som bidrar til at bygg kan støtte opp under et fleksibelt og effektivt energisystem. Det vil omstillingen til et lavutslippssamfunn være avhengig av.

Enovas aktivitet ble ved årsskiftet ytterligere dreid i retning av å kutte klimagassutslipp og lette overgangen til et lavutslippssamfunn. Derfor gis det nå også støtte til utvikling av teknologier og løsninger som kutter utslipp og reduserer klimafotavtrykket til byggsektoren. Støtten til ny teknologi i bygg har tidligere blitt gitt gjennom spesifikke byggprogram, men vil fra nå av tilbys gjennom Enovas generelle teknologiprogrammer.

Enova erfarer en økt tilgang og interesse for energieffektiviseringsprosjekter i samspill med energisystemet. Dette er en naturlig utvikling siden kravene i TEK har blitt strengere, og det er mindre å hente på en ytterligere innskjerping av energibruken i det enkelte bygg. Fokus ligger nå blant annet på effektreduserende tiltak, muligheter for energisamspill mellom flere bygg og integrasjon av lokal produsert energi.