Del III | Resultater, aktiviteter og framtidsutsikter

B.4

Målindikator for klima

Måleindikatoren for klima skal sammen med kvalitativ og kvantitativ rapportering indikere måloppnåelse.

Utslippsresultater i 2021

Enova skal fremme reduksjon av klimagassutslipp som bidrar til å oppfylle Norges klimaforpliktelse for 2030. Utslippsresultatet består av summen av endringer i ikke-kvotepliktige klimagassutslipp som følge av tiltak i prosjektene Enova har støttet. Beregningen tar utgangspunkt i utslippskoeffisienter for de ulike energibærerne som er involvert i tiltaket. Utslippsresultatet måles i tonn CO2-ekvivalenter per år. Omregning til tonn CO2-ekvivalenter skjer ved bruk av internasjonalt anerkjente GWP faktorer (Global Warming Potential).

I 2021 har Enova støttet prosjekter som forventes å redusere ikke-kvotepliktige utslipp med om lag 301 000 tonn CO2-ekvivalenter. Dette resultatet tilsvarer 25 prosent av det opprinnelige målet for avtaleperioden, så vi kan slå fast at Enova etter første år av avtaleperioden ligger i rute med tanke på utslippsresultater. Tilleggsavtalens oppjusterte utslippsmål vil komme i effekt fra og med resultatrapportering i 2022.

Figur 3.7

Utvikling i utslippsresultater 2021-2024

Figur 3.7: Figuren viser forventede utslippsresultater (ktonn CO2-ekv.) i prosjekter som er tildelt støtte fra Klima- og energifondet i 2021. Resultatene er korrigert for kansellerte og sluttrapporterte prosjekter.

Industriprosjekter utgjør klimagassreduksjoner på om lag 73 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2021, summert fra 240 enkeltprosjekter. Flertallet av prosjektene og omtrent halvparten av utslippsresultatet kommer fra programmet «Klima- og energisatsinger i industrien». Programmet har støttet mange prosjekter innen oppdrettsnæringen, i tillegg til prosjekter innen mer tradisjonelle industrivirksomheter.

I transportsektoren er utslippsresultatene fordelt over langt flere prosjekter. Enova har støttet over 4 900 prosjekter som forventes å redusere utslippene med 218 000 tonn CO2-ekvivalenter. Støtte til elektriske varebiler over Nullutslippsfondet representer det store volumet av tiltak, med over 80 prosent av alle prosjektene og en tredel av utslippsresultatet.

Det er også oppnådd utslippsresultater på nær 10 000 tonn CO2-ekvivalenter fra prosjekter innen Energisystemet. Disse kommer i hovedsak av konverteringer av varmesentraler fra fossile energibærere til bioenergi eller varmepumper.

Tabell 3.3

Utslippsresultater

Sektor2021
ktonn CO2-ekv
Industri73
Transport218
Energisystemet10
Tjenesteyting og sluttbruk0
Totalt301

Tabell 3.3: Tabellen viser utslippsresultat (CO2-ekv.) fra prosjekter i ikke kvotepliktige anlegg tildelt støtte i 2021. Resultatene er fordelt per sektor og korrigert for kansellerte og sluttrapporterte prosjekter.

Enovas rapporterte resultater tar utgangspunkt i de årlige utslippsreduksjoner prosjektet forventes å levere, gitt den kunnskap en har om prosjektet på det tidspunktet hvor tildeling av støtte vedtas. Dette er det kontraktfestede resultatet. Tiltakenes faktiske ytelse kan avvike fra den kontraktfestede, som følge av forhold som oppstår etter at kontrakt er inngått. Dette kan skje enten som følge av at prosjektene ikke blir gjennomført eller at det skjer endringer i forutsetningene som påvirker resultatoppnåelsen. Ved sluttrapportering oppdateres estimatene på resultater fra prosjektene, noe som kan føre til at resultatene øker eller reduseres sammenlignet med de kontraktfestede. Netto effekt av kanselleringer og sluttrapportering er i 2021 en reduksjon i utslippsresultat fra 307 000 til 301 000 tonn CO2-ekvivalenter.

Etter sluttrapportering settes prosjektene i drift. Prosjektenes ytelse i faktisk drift måles gjennom realisert utslippsresultat. Det er ennå for tidlig å rapportere på realiserte resultater for prosjekter tildelt støtte i denne avtaleperioden.

Tabell 3.4

Utvikling i utslippsresultater 2021

SektorOpprinnelig resultatResultat korrigert for kanselleringerResultat korrigert for sluttrapporterte resultater
ktonn CO2-ekv.ktonn CO2-ekv.ktonn CO2-ekv.
Industri737373
Transport224216218
Energisystemet101010
Tjenesteyting og sluttbruk000
Totalt307298301

Tabell 3.4: Tabellen viser utvikling i forventede utslippsresultater (CO2-ekv.) målt fra forventet resultat på vedtakstidspunkt, resultat korrigert for kansellerte prosjekter og resultat korrigert for sluttrapporterte prosjekter.

Enova støtter også tiltak som bidrar til forsyningssikkerhet og innovasjon i kvotepliktige anlegg, og det beregnes også utslippsresultater fra disse tiltakene. I 2021 ble det støttet 25 prosjekter i kvotepliktige anlegg. Fra disse prosjektene forventes et årlig bidrag på om lag 1 647 000 tonn CO2-ekvivalenter i utslippsreduksjoner. På kort sikt vil imidlertid reduserte kvotepliktige utslipp ett sted kunne utlignes av økte utslipp et annet sted, siden det totale utslippet er bestemt innenfor kvotesystemet. Utslippene som er omfattet av kvoteplikt innenfor EUs kvotesystem regnes derfor ikke med i Enovas utslippsresultater. Tabell 3.5 gir oversikt over antall prosjekter, vedtatt støtte og reduserte klimagassutslipp ved kvotepliktige anlegg for 2021.

Tabell 3.5

Kvotepliktige utslippsreduksjoner

Kvotepliktig (EU-ETS)SektorAntall prosjekterKontraksfestet støtteUtslippsresultat
StkMNOKktonn CO2 ekv.
Kvotepliktig251 1301 647
Industri231 1031 641
Energisystemet1105
Tjenesteyting og sluttbruk1170,4
Ikke Kvotepliktig5 5103 421301
Total5 5354 5511 948

Tabell 3.5: Tabellen viser antall prosjekter i 2021 der Enova støttet tiltak ved kvotepliktige anlegg1 i henhold til EU Emissions Trading System (EU-ETS), samt vedtatt støtte og klimaresultat (CO2-ekv.). Enovatilskuddet er ikke inkludert i oversikten.
1 https://www.norskeutslipp.no

Nullutslippsfondet

Enova har siden 2019, som en del av Klima- og energifondet, forvaltet et nullutslippsfond for næringstransport finansiert over statsbudsjettet. Fondets formål er å redusere klimagassutslipp fra næringstransport og bidra til omstillingen til lavutslippssamfunnet. Dette skal skje ved å øke takten i markedsintroduksjon og -vekst av tilgjengelig nullutslippsteknologi i næringskjøretøy og -fartøy.

I 2021 er det prosjekter innen maritim transport som utgjør den største andelen av de disponerte midlene fra Nullutslippsfondet, hovedsakelig innen elektrifisering av fartøy. Betydelige midler er også tildelt tiltak innen landbasert transport. Eksempler på slike tiltak er elektriske anleggsmaskiner, elektriske lastebiler og fyllestasjoner for biogass. I tillegg bidrar Nullutslippsfondet til en fokusert og betydelig satsing gjennom programmet for støtte til elektriske varebiler. Tabell 3.6 gir oversikt over Nullutslippsfondets disponeringer.

Tabell 3.6

Disponeringer i Nullutslippsfondet

2021
MNOK
Batteri i fartøy540
Elektrifisering av sjøtransport322
Installasjon av lavspent landstrømsystemer i eksisterende fartøy16
Nullutslippsfond Elvarebil244
Nullutslippsfond lader til Elvarebil3
Energitiltak i landtransport321
Tunge Kjøretøy146
Totalt1 592

Tabell 3.6: Tabellen viser disponeringer innenfor tidlig markedsintroduksjon i næringstransporten, Nullutslippsfondet, med formål om å redusere klimagassutslipp fra næringstransport og bidra til raskere omstilling til lavutslippssamfunnet gjennom raskere markedsintroduksjon og -vekst av nullutslippsteknologi i næringskjøretøy og -fartøy.

Prosjekter knyttet til infrastruktur

Enova skal bidra til utvikling av drivstoffinfrastruktur for utslippsfri transport, herunder el og hydrogen. For infrastrukturprosjekter regner Enova utslippsresultatet med grunnlag i den antatte bruken av infrastrukturen, der det forutsettes at sluttbruker som benytter infrastrukturen erstatter fossilbasert transport med utslippsfritt alternativ.

I 2021 støttet Enova 12 prosjekter med totalt 208 millioner kroner knyttet til infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester. Av dette ble 120 millioner kroner tildelt tre prosjekter i regi av Ruter AS som støtte til etablering av ladeinfrastruktur for elektrifisering av buss- og hurtigbåttilbudet i Oslo.  Øvrige prosjekter var hovedsakelig knyttet til ladeinfrastruktur for ferger og hurtigbåter, men vi finner også noen prosjekter rettet mot busstilbud. Alle prosjektene gjennomføres i fylkeskommunal regi i ulike deler av landet.

Det ble også gitt støtte til 14 prosjekter for infrastruktur for strøm for havneopphold og lading. Oslo havn fikk tildelt 27,5 millioner kroner for etablering av landstrømanlegg for cruiseskip. Av øvrige større tildelinger kan nevnes etablering av infrastruktur i havnene i Tromsø og Sandnessjøen. Totalt disponerte dette programmet 98 millioner kroner i 2021.

De ni tildelingene innen landbasert transport gikk til etablering av fyllestasjoner for biogass og elbil ladestasjoner.

Tabell 3.7

Drivstoffinfrastruktur for utslippsfri land- og sjøtransport 2021

ProgramAntall prosjekterKontraktsfestet støtte Energiresultat1Klimaresultat1
stkMNOKGWhCO2-ekv (ktonn)
Investeringsstøtte til infrastruktur for strøm for havneopphold og lading1498288
Infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester1220812232
Energi- og klimatiltak i landtransport735
Områdeutbygging av ladeinfrastruktur for elbil215

Tabell 3.7: Tabellen viser antall prosjekter tildelt støtte innenfor Enovas programmer rettet mot utslippsfri land- og sjøtransport i 2021. For områdeutbygging av ladeinfrastruktur for elbil og Energi- og klimatiltak i landtransport (biogassfyllestasjoner) beregnes ikke energi- og klimaresultat. Resultatene er justert for kansellerte og sluttrapporterte prosjekter.
1 For landstrøm beregnes et årlig teoretisk energi- og klimapotensial basert på havnas anløpsstatistikk, fartøyenes gjennomsnittlige effektbehov og potensiell tilkoblingstid i havn.