Del III | Resultater, aktiviteter og framtidsutsikter
B.2
Klima- og energifondets disponeringer i 2021
Klima- og energifondets ulike inntektskilder og disponeringer i 2021.
Disponeringer i 2021
I fireårsperioden 2021-2024 ligger det en årlig bevilgning over statsbudsjettet til Klima- og energifondet på 3,3 milliarder kroner. Dette beløpet inkluderer en forventet årlig inntekt fra påslaget på nettariffen på 690 millioner kroner. Fondets faktiske inntekter i 2021, inkludert renteinntekter, beløp seg til 3,5 milliarder kroner. I januar 2022 ble det inngått en tilleggsavtale mellom KLD og Enova som innebærer en økning i midlene som tilføres Klima- og energifondet på 750 millioner kroner per år i perioden 2022-2024. Den fulle effekten av tilleggsavtalen vil framkomme i rapporteringen fra 2022.
Enova kan også disponere ubenyttede midler som er overført fra tidligere år, samt midler tilbakeført fra kansellerte prosjekter. I 2021 utgjorde dette henholdsvis 2,9 og 1,0 milliarder kroner, slik at Enova i 2021 hadde en samlet ramme på 7,4 milliarder kroner til disposisjon. I tillegg har Enova hatt mulighet til å gi tilsagn for inntil 400 millioner kroner utover disponible midler i Klima- og energifondet, i henhold til tilsagnsfullmakt.
Figur 3.5a
Finansiell ramme Klima- og energifondet 2021
Figur 3.5a: Figuren viser en sammenstilling av Klima- og energifondets ulike inntektskilder i 2021 som til sammen utgjør den finansielle rammen for fondet. I kansellerte prosjekter ligger ikke prosjekter som er vedtatt og kansellert i 2021.
Figur 3.5b
Disponering av Klima- og energifondets midler 2021
Figur 3.5b: Figuren viser en sammenstilling av Klima- og energifondets disponeringer av finansiell ramme i 2021. I forpliktelser ligger ikke prosjekter som er vedtatt og kansellert i 2021.
Finansieringen av Klima- og energifondet gir både markedsaktører og Enova forutsigbarhet i det langsiktige arbeidet med å realisere omstillingen mot lavutslippssamfunnet.
Enovas mulighet til å overføre ubenyttede midler fra ett år til det neste er en styrke ved Klima- og energifondet. Det gir en fleksibilitet som er spesielt viktig for store, kapitalkrevende enkeltprosjekter. Dette er prosjekter hvor Enova ofte er i tett dialog med aktørene lenge før en søknad er klar, men hvor det er vanskelig å forutsi med sikkerhet når prosjektene er klare for vedtak om støtte. Større energi- og klimaprosjekter har ofte lang utviklingstid. Muligheten til å overføre midler gir prosjektene trygghet for at tidspunktet for søknad og vedtak ikke påvirker utfallet av saksbehandlingen.
Av den totale disponible rammen på 7,4 milliarder kroner ble det i løpet av 2021 inngått forpliktelser til prosjekter på 4,8 milliarder kroner. Det innebærer at 2,6 milliarder kroner overføres til 2022. Figur 3.6 viser forventet akkumulert utvikling i disponible midler, sammen med faktisk disponerte midler, for inneværende avtaleperiode. Det forventes at Enova vil kunne disponere rundt 20 milliarder kroner til støtte av klimatiltak i denne perioden.
Figur 3.6
Disponeringer og disponible midler i Klima- og energifondet 2021-2024
Figur 3.6: Figuren viser oversikt over disponerte midler fra Klima- og energifondet i 2021 samt forventet utvikling (akkumulert) i disponible midler i Klima- og energifondet i perioden 2021-2024.
1 Midler frigjort fra kansellerte prosjekter vedtatt i tidligere avtaleperioder.
Av Enovas totale disponeringer over Klima- og energifondet i 2021, er totalt 4,6 milliarder kroner tildelt mer enn 5 500 enkeltprosjekter og om lag 7 100 tiltak i norske boliger som sammen bidrar på veien til lavutslippssamfunnet (tabell 3.1). Disse prosjektene er forventet å utløse kapital i størrelsesordenen 8 milliarder kroner fra markedet. Dette vil i sum gi en samlet investering på om lag 13 milliarder kroner som følge av prosjekter vedtatt i 2021.
I 2021 ble det gitt støtte på om lag 2,1 milliarder kroner til 4 949 prosjekter innenfor transportsektoren. Av de totale disponerte midlene utgjorde dette 44 prosent. Det høye antallet transportprosjekter er i stor grad en følge av støtteordningen til kjøp av elektrisk varebil under Nullutslippsfondet, som ble lansert i 2019. Den betydelige andelen midler tildelt tiltak innen transport reflekterer også at denne sektoren er den som har størst potensial for å gjennomføre klimatiltak utenfor kvotepliktig sektor.
Transportprosjektene utgjør nær 73 prosent av de totale utslippsresultatene i 2021, og bidrar også godt med resultater innenfor energi og innovasjon.
Det ble innvilget 1,7 milliarder kroner i støtte til 240 industriprosjekter i 2021, noe som utgjorde 35 prosent av den totale støtten. Industriprosjektene som er støttet i 2021 bidrar spesielt godt på målindikatoren for utløst innovasjonskapital. Sektoren bidrar også betydelig til utslippsresultater.
I 2021 ble det gitt støtte på 402 millioner kroner til 212 prosjekter som bidrar til videreutvikling av energisystemet. Dette utgjorde vel 8 prosent av totalt disponerte midler. Støtte til mange fjernvarmeprosjekter bidrar til å redusere effektuttaket fra strømnettet på de kaldeste vinterdagene.
Innen Tjenesteyting og sluttbruk har Enova støttet 7 265 prosjekter med 375 millioner kroner, som utgjorde 8 prosent av Klima- og energifondets disponeringer i 2021. Dette inkluderer 7 131 tiltak støttet med 127 millioner kroner over Enovatilskuddet, som er et viktig virkemiddel rettet mot boligeiere. Enovatilskuddet spiller en sentral rolle i å skape et bredt engasjement og fokus på gjennomføring av energi- og klimatiltak.
Ut over Enovatilskuddet har hoveddelen av midlene innen Tjenesteyting og sluttbruk gått til programmene Pilotering av ny energi- og klimateknologi og Introduksjon av ny teknologi i bygg og områder.
Om lag 250 millioner kroner er knyttet til årlig administrasjonshonorar til Enova for forvaltningen av Klima- og energifondet og øvrige avtalefestede aktiviteter.