Aktiviteter og prosjekter

Tabell 3.11 viser en oversikt over hele søknadsmassen i 2021. Det ble totalt mottatt 13 655 søknader, og av disse ble 12 669 prosjekter støttet. Den geografiske fordelingen av støttede prosjekter framgår av kartillustrasjonen nedenfor.

I enkelte tilfeller kan det innenfor et år være flere vedtak enn søknader på et program. Dette skyldes at søknader som mottas i slutten av ett år kan bli ferdigbehandlet først året etter.

Når søknader ikke innvilges støtte, skyldes det som regel en eller flere av følgende årsaker:

• Prosjektene er for lønnsomme til at de kan støttes.
• Prosjektene er for dyre til at de kan støttes.
• Prosjektene faller utenfor kriteriene for støtte.
• Prosjektene er ikke tilstrekkelig dokumentert.

Det mest omfattende og energibesparende enkelttiltaket er energioppgradering av bygningskroppen. I 2021 ble det utbetalt 456 slike tilskudd. Dette er en nedgang på 20 prosent sammenlignet med 2020.

Enova tilbyr rådgivning til både næringsliv og private. For private vektlegges behovet for informasjonsinnhenting tidlig i beslutningsfasen foran et prosjekt, samt bistand rundt selve søknadsprosessen. Rådgivning skjer på eget nettsted og gjennom svartjenesten Enova Svarer.

Enova Svarer mottok vel 34 500 henvendelser i 2021, med en overvekt av henvendelser fra privatpersoner (58 prosent). Både totalt volum og fordelingen mellom privatpersoner og næringsaktører av aktiviteten er nesten identisk med fjoråret.

Henvendelser til Enova Svarer skjer oftest per telefon (41 prosent), men det er også et betydelig antall henvendelser ved bruk av epost (33 prosent) og chat (23 prosent). De høye strømprisene og mediefokuset rundt dette utløste en del ekstra trafikk mot slutten av året. Vår erfaring er at Enova Svarer betraktes som et naturlig kontaktpunkt for rådgivning knyttet til energieffektivisering i slike situasjoner, selv om Enova ikke har direkte økonomisk støtte til alle tiltak som kan være relevante.

Flertallet av henvendelser fra private har vært knyttet til oppgradering av bygningskroppen, og relaterte energitiltak. Det registreres også at interessen for elproduksjon (solceller) på egen bolig er stigende. For næringsaktører er henvendelser innen landtransport den største kategorien i 2021, men spørsmål omkring bygg og eiendom genererer også betydelig trafikk.

Enova har ansvaret for Norges deltakelse i EUs innovasjonsfond og støtter norske søkere til fondet. EUs Innovasjonsfond er blant verdens største investeringsfond for klimateknologi og er mot 2030 ventet å tildele midler tilsvarende om lag 250 milliarder kroner til prosjekter. Fondet gjennomfører årlige utlysninger for små og store prosjekter. Enovas tilbud til norske søkere omfatter økonomisk støtte, kurs og informasjonsdeling, i tillegg til spesifikk rådgivning. Tilbudet til søkere ble videreutviklet i 2021, og Enova gjennomførte i løpet av året mer spesialisert kursvirksomhet og individuell veiledning av prosjekter, blant annet ved bruk ekstern ekspertbistand.

I 2021 fullførte EUs innovasjonsfond sine første søknads- og evalueringsprosesser. Enova støttet norske søkere og ga innspill til EU om erfaringer og framtidig innretting. Enova bisto flere av de 17 norske prosjektene som deltok i utlysningen for store prosjekter. To prosjekter i Norge ble tildelt «prosjektutviklingsstøtte» fra EU.

Blant de 7 prosjektene som gikk til topps i konkurransen, er CO₂-transport og -lagring i Norge aktuelle for flere av dem. I utlysningen for små prosjekter fikk norske Kitemill tildelt 3,4 millioner Euro i konkurranse med over 230 prosjekter. Enova fortsetter i 2022 videreutviklingen av Norges deltakelse i ordningen i samarbeid med andre deler av virkemiddelapparatet og interessenter i markedet.

Enova fikk i 2016 ansvar for å forvalte IT-systemet for energimerking av bygninger – energimerkesystemet, samt å analysere og foreslå videre utvikling av energimerkeordningen for bygninger. Videreutvikling som kan gjøres innenfor gjeldende forskrift er gjennomført, og et forslag om endringer som krever forskriftsjustering ble i 2019 overlevert Olje- og energidepartementet som forvalter forskriften. Blant annet er metodikken for behandling av ulike energiformer foreslått endret, noe som er i samsvar med Enovas ansvar for å finne gode løsninger som tar hensyn til behovet for et effektivt energisystem.

Den viktigste gjennomførte videreutviklingen er at banker får tilgang til data fra energimerkesystemet som grunnlag for tildeling av grønne lån og annet arbeid med utvikling av grønn finansiering. I 2021 har energimerkesystemet blitt videre utviklet og vil blant annet gi bedre muligheter for tilgang til data for finansmarkedet. Registreringsløsningen for privatpersoner vil også bli forbedret. Hvis endring av energimerkeforskriften gjennomføres som foreslått, vil også ny beregningsmodell og ny utforming av energimerke og energiattest bli tatt inn i det videreutviklede IT-systemet.

Enova forvalter Norges deltagelse i et europeisk samarbeid om utvikling av hydrogenteknologi.

Hydrogen kan bli en nøkkelfaktor i arbeidet med å nå klimamålene og som grunnlag for ny verdiskaping i Norge. Vi har gode forutsetninger for å utvikle og ta i bruk hydrogenløsninger, men Norge trenger ikke å finne de gode løsningene alene. Ved å koble oss på Europas hydrogensatsing kan vi både sette fart på utviklingen og gi norske bedrifter en god mulighet til å øke kvaliteten på sine prosjekter. I 2020 fikk Enova ansvaret for å forvalte Norges deltagelse i den europeiske satsingen på forsknings- og industrisamarbeid (IPCEI) innen hydrogen. IPCEI-prosjekter er store innovasjonsprosjekter som ofte innebærer stor risiko. For å kunne realiseres krever disse ofte en koordinert innsats og grenseoverskridende investeringer fra offentlige myndigheter og industrier i flere medlemsland. I 2021 tildelte Enova midler til to prosjekter innen IPCEI; Horisont Energi AS og Tizir Titanium & Iron AS.

I 2020 fikk Enova oppgaven med å forvalte en «Grønn omstillingspakke» til industrien. Midlene kom i form av en ekstrabevilgning på 2 milliarder kroner til Klima- og energifondet, og skal brukes til den teknologiutviklingen Norge trenger for å kutte utslipp i eksisterende industri og utløse vekstmulighetene i ny grønn industri. Intensjonen med omstillingspakken er å styrke norske bedrifter og arbeidsplasser, og fremskynde en grønn omstilling. Å bidra til at Norge kommer bedre ut av koronakrisen er et annet viktig formål med pakken. Midlene skal brukes til å forsterke satsingen på teknologiutvikling i industrien og bidra til grønn omstilling på veien ut av krisen i tråd med omstillingen til lavutslippssamfunnet. Midlene skal støtte opp under grønn teknologiutvikling innenfor eksempelvis leverandørindustrien, maritim næring og fornybar energi, herunder teknologi innenfor områder som hydrogen, batteriteknologi, havvind og grønn skipsfart.