På 5 år har elektriske ferger og busser blitt den nye normen

Enova har støttet ladeinfrastruktur til offentlige transporttjenester siden i 2015 og har fra 2016 hatt et eget program for dette satsingsområdet. Gjennom programmet har Enova støttet fylkeskommuner eller transportselskap eid av disse, som investerer i ladeanlegg til ferjer, passasjerbåter og busser eller andre tunge kjøretøy. Dette har bidratt til at aktørene har kunnet stille krav om elektriske transporttjenester i sine anbud.

Formålet med programmet var å framskynde introduksjon av teknologier for batterielektrisk fremdrift og med det å bidra til reduserte utslipp og redusert energibruk for transport både på land og på sjø.

Gjennom denne satsningen har Enova  bidratt til at batterielektrifisering er introdusert og har etablert seg som en egnet løsning for null- og lavutslipp i offentlige transporttjenester. En gradvis oppbygging og forsterking av maritim batteriverdikjede, fremvekst av nye aktørgrupper som ønsker å tilby energitjenester og ladeinfrastruktur til offentlige transporttjenester, og et betydelig omfang av batterielektriske bybusser og elektriske ferger på norske veier og fjorder, er positive ringvirkninger i kjølvannet at satsingen.

Enovas støtteprogram skal innrettes slik at markedsendringen man oppnår blir varig, og at den aktuelle teknologien blir en fortrukken løsning på sikt også uten støtte. I forkant av sommeren 2021 besluttet Enova å avvikle støtten til elektrifisering av offentlige transporttjenester med virkning fra 1.oktober 2021.

Den videre utviklingen vil drives framover av kriterier for lavutslipp i offentlige anskaffelser som  er blitt den nye normen, men vil forsterkes ytterligere gjennom varslede krav til lav- og nullutslippsfartøy for ferge og hurtigbåt fra henholdsvis 2023 og 2025. Tilsvarende foreligger det politiske mål i NTP om at nye bybusser skal være nullutsleppskjøretøy eller bruke biogass fra 2025. Avviklingen av tilbudet viser i praksis hvordan andre hensiktsmessige virkemidler kan komme i kjølvannet av Enovas virkemidler og bidra til videre utbredelse av en teknologi i stort omfang.

Ferger har det høyeste markedsopptaket av batterielektriske løsninger blant fartøysegmentene. Enova har støttet elektrifisering av om lag 30 prosent av sambandene i Norge. Statens vegvesen har selv finansiert elektrifisering av flere riksvegsamband, og dette gir til sammen et markedsopptak av batterielektriske løsninger på om lag 40 prosent (70 ferger). Majoriteten av sambandene har høy hybridiseringsgrad og opererer tilnærmet helelektrisk, selv om det påregnes en lavere hybridiseringsgrad i en innkjøringsfase.

Enova har støttet fylkeskommunene og transportselskap eid av dem, med ladeinfrastruktur for nærmere 830 busser. Markedsopptaket av nullutslippsløsninger i er størst blant klasse I busser («bybusser»), hvor tilnærmet 7 prosent av bussparken er nullutslipp, og man ser en tydelig økning i årlig andel nullutslippsbusser som nyregistreres hvert år. I 2020 var andelen drøye 32 prosent. Blant buss klasse II («forstadsbusser») og klasse III («regionbusser») er andelen nullutslipp av den totale bussparken under 1 prosent, men også her ser vi et betydelig markedsopptak for 2020 hvor andel nyregistrerte nullutslippsbusser er om lag 4 prosent.

Enova har støttet fylkeskommuner og transportselskap eid av fylkeskommunene med nærmere 932 millioner kroner fordelt på 39 prosjekter, over programmet Infrastruktur kommunale og fylkeskommunale transporttjenester. I tillegg kommer 436 millioner kroner til 7 ferge- og bussprosjekter som ble støtte over andre program frem til 2016. Dette summerer seg til 1,368 milliard kroner, og har bidratt til elektrifisering av 41 fergesamband og 53 ferger, 19 passasjerbåter fordelt på 16 samband og infrastruktur til 815 elektriske busser.

Markedet er nå forbi senfase teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon for elektrisering av offentlige transporttjenester og Enova har i så måte utspilt sin rolle i disse segmentene. I stedet vil vi i fortsettelsen kanalisere støtten inn mot områder som ikke har kommet like langt i teknologiutviklingen for å kunne utløse omleggingen til lav- og nullutslipp innenfor andre segmenter som nærskipsfarten og hurtigbåt.