Del III | Resultater, aktiviteter og framtidsutsikter
D.4.2.2
Framtidsutsikter – maritim transport i et 2050 perspektiv
Maritim transport mot 2050
Norge er en stor maritim nasjon med hele den maritime verdikjeden fra rederier, verft til utstyrsleverandører. Vi er i en unik posisjon for å kunne påvirke teknologiutviklingen globalt og på sikt endre markedet for nullutslippsfartøy. Krav og reguleringer fra IMO og EU er sterke drivere som vil bidra til et omfattende og relativt sett raskt teknologiskifte i sjøtransporten, og det vil påvirke hele den tilhørende maritime industrien. Bedre tilgang til kapital forutsetter at rederiene investerer i grønn teknologi, når de fornyer flåten sin. Dette, sammen med krav og forventninger fra vare-eiere og forbrukere øker tempoet i omstillingen frem mot 2050. Rederier som tar en ledende rolle i det grønne skiftet, er forventet å få et betydelig konkurransefortrinn sammenlignet etternølerne.
Alternative energibærere som hydrogen og ammoniakk er fortsatt umoden teknologi ombord i fartøy. Det er planlagt flere demonstrasjonsprosjekter i perioden frem mot 2025. Disse kan bidra til å ta ned de teknologiske barrierene. På sikt kan disse prosjektene spille en viktig rolle for dekarborisering av skipsfarten frem mot 2050.
Tilgang på grønne energibærere er i dag begrenset og kostbart sammenlignet med fossile energibærere. Dette er en sentral barriere for omstillingen til nullutslippsfartøy. Kostnadsbarrieren gjør energieffektivisering av fartøy mer aktuelt enn noen gang. Økende avgifter bidrar til at prisdifferansen mellom grønt og fossilt reduseres. Produksjon av grønn hydrogen og andre e-fuels er kraftkrevende og det vil være et økende behov for tilgang på fornybar kraft i årene fremover for å unngå at tilgang på energi blir en brems for den grønne omstillingen av skipsfarten.
Autonomi er en teknologi som kan endre mye innenfor dagens skipsfart. Autonome fartøyer kan bidra til økt effektivitet, økt konkurransekraft og mulighet for å ta i bruk alternative drivstoff.