Maritim transport på vei mot lavutslippssamfunnet – bidrag i 2021

Enova har gjennom flere år hatt en målrettet satsing på å styrke den maritime batteriverdikjeden. Gradvis har Enovas støtte bidratt til et større volum av batterier i fartøy og i kjølvannet av dette en robust verdikjede. I dag er det et fungerende marked for batterielektrifisering til sjøs, med konkurranse mellom batterileverandører som igjen fører til videre teknologiutvikling, økt funksjonalitet og noe kostnadsreduksjoner for batterileveranser til fartøy. Det er imidlertid stor variasjon i hvor stor andel som har tatt i bruk batterielektriske løsninger innenfor de ulike fartøysegmentene, og Enova ser behov for videre satsing på ytterligere teknologiutvikling og markedsintroduksjon i flere fartøysegmenter. ​

I 2021 har Enova hatt seks programmer som skal bidra til et fungerende marked for batterielektrifisering til sjøs. Dette omfatter både støtte til installasjon av batteri, landstrømsystemer i fartøy og støtte til energieffektivisering av fartøy, samt støtte til forprosjekt og investering i landstrømanlegg i havner og investeringsstøtte til ladeinfrastruktur for offentlige transporttjenester.

Prioriteringer 2021

Enova har 2021 delt ut prosjektstøtte på 856 millioner kroner til batterielektrifisering til sjøs. Dette er fordelt på 120 fartøy, hvorav 52 er innen havbruk, 27 innen fiskeri og 26 innen offshore. Totalt er 93 av disse fartøyene installert med landstrøm.

Hvor står vi nå

2021 har vært et rekordår for Enovas satsing på batterielektrifisering til sjøs. Før sommeren hadde vi støttet like mange fartøy som i hele 2020. Sammenlignet med 2019 har det vært en tredobling i støttede fartøy,  hvor den største økningen er innenfor fiskeri. Her har Enova i 2021 støttet mer enn 15 store fiskefartøy (over 28 m). Innenfor havbruk opplevde man i 2020 en markant økning i antall støttede fartøy, et antall som har holdt seg stabilt høyt i 2021.

Vi ser også en markant vekst i mengde kWh-batteri støttet i 2021, sammenlignet med tidligere år. Dette til på tross for at noe av veksten i antall fartøy har skjedd innenfor mindre fartøy. Opptaket av batteri finner sted innenfor stadig flere fartøysegment og med en dertil gradvis økning. Dette bidrar til at den maritime batteriverdikjeden stadig får nye aktører, større omsetning og blir mer robust. Videre har vi en jevn tilgang på aktører som søker om støtte til etablering av landstrøminfrastruktur i norske havner, og det etableres selskap som har som formål å ta del i en markedsdrevet etablering av landstrøm.

De eksterne faktorene som bidrar til å drive utviklingen av energieffektivisering og installasjon av grønn teknologi i fartøy har blitt enda sterkere.  Relevant her er nye krav til design og drift av fartøy fra IMO, EU og varslede nasjonale krav for enkelte fartøysegmenter. Andre faktorer er varsling av økte CO₂-avgifter for fossile drivstoff generelt og fjerning av fritaket for CO₂-avgift for fiskeri fra og med januar 2021. Vi ser også at forventninger fra vare-eiere og sluttbrukere gjør valg av batteri og annen grønn teknologi til et betydelig konkurransefortrinn for rederiene som går i front. Et fortrinn som gir tilgang til investeringskapital.

Enovas bidrag

Den generelle økningen i antall fartøy batteri og den tilhørende summen av kWh batteri som er støttet er Enovas viktigste bidrag til et fungerende marked for elektrifisering til sjøs.

Enova avviklet i 2021 støtte til batteri og landstrøm i offshore forsyningsfartøy (PSV’er) samt støtte til ladeinfrastruktur for ferger i offentlig transport. Det er en stor milepæl at de fartøysegmentene som var først ute med å ta i bruk batteriløsninger, nå vurderes som klare til å stå på egne bein. Andre faktorer, blant annet i form av varslede nasjonale krav, vil sikre at markedsendringen blir varig og sikrer videre utbredelse av batteriløsninger innenfor fergesegmentet.  Denne avviklingen gir rom for at Enova kan prioritere støtte til utvikling av ny teknologi samt opptak av batteri i segmenter som har kommet kortere enn ferge og PSV’er.

Enova reduserte i 2021 støttesatsene også støttesatsene til installasjon av batteri. Dette reflekterer utviklingen i markedet, hvor vi ser at batteri tas i bruk av stadig flere og i mindre grad ansees som innovativ og ny teknologi forbundet med stor risiko, og gradvis går i retning av å bli bransjestandard innenfor flere segmenter.

Hydrogen kan få en viktig plass i lavutslippssamfunnet. Det kan erstatte fossil energi i transport- og energisektoren, men det må kunne produseres uten utslipp.  Det er behov for å bidra til økt virkningsgrad og senke kostnadene på hydrogenteknologi. Samtidig er det behov for teknologiutvikling gjennom hele verdikjeden, også på produksjonssiden, for at hydrogen skal kunne bli et reelt alternativ mot fossile alternativer. Enova kan med sine virkemidler skape markedsendring. Dette skjer gjennom pilotering av helt ny teknologi og gjennom fullskala demonstrasjon når teknologiene tas i bruk kommersielt for første gang. Et eksempel er hydrogen som drivstoff på skip.

Prioriteringer 2021

Enova har i 2021 bidratt med prosjektstøtte på 680 millioner kroner til markedsmålet for demonstrasjon og tidlig markedsintroduksjon av teknologi for produksjon og bruk av hydrogen. Dette er fordelt på 482 millioner kroner til ett IPCEI-prosjekt, 157 millioner kroner til transportprosjekter og 41 millioner kroner til prosjekter knyttet til produksjon av hydrogen.

Hvor står vi nå

Det er stor aktivitet i maritim sektor; En lang rekke norske aktører arbeider med å realisere skip med hydrogen eller ammoniakk som drivstoff. Ved utgangen av 2021 har Enova støttet fire fartøy for hydrogendrift, og en håndfull fartøy som skal bygges klargjort for å kunne ta i bruk hydrogen når teknologiene modnes. Foreløpig er det ingen skip på sjøen driftet på hydrogen eller ammoniakk i Norge, men det første er ventet i løpet av 2022. Felles for alle prosjektene er at de møter delvis umodne teknologier og store merinvesteringer sammenliknet med konvensjonelle skip, samtidig som hydrogen som er produsert uten utslipp er kostbart. Dette er en stor barriere for å komme i gang med satsingen.

Enovas bidrag

I juni lyste Enova ut midler til forprosjektstøtte til aktører som ønsker å utrede muligheten for å produsere hydrogen til maritim sektor. Det kom til sammen 29 søknader. 15 prosjekter ble tildelt opp til 1 million kroner hver. Det var god geografisk spredning langs det meste av norskekysten, både blant søknadene og prosjektene som fikk støtte. Det viser interesse og potensial i store deler av landet. I forlengelsen av dette lanserte Enova i desember et program for investeringsstøtte for hydrogenproduksjonsprosjekter til maritim transport. Målsettingen er å støtte to til fire prosjekter med opptil 150 millioner kroner per prosjekt. Med disse første knutepunktene for hydrogenproduksjon på plass, håper Enova å kunne bidra til vesentlig markedsendring slik at hydrogen blir demonstrert og etter hvert tatt i bruk som drivstoff i  forskjellige fartøystyper, og at vi ser effekten av det allerede i 2022. En norsk satsing på hydrogen innen maritim transport vil kunne ha effekter langt utover Norges landegrenser. Dette ser vi konturene av nå.

I tillegg til satsingen innen transportsektoren, har Enova et særskilt fokus på løsninger for hydrogen som klimateknologi i industrien. Slike prosjekter har Enova støttet både gjennom IPCEI hydrogen, hvor Enova har forvalteransvaret for norsk deltakelse, og gjennom de ordinære teknologiprogrammene. Samlet har Enova i 2021 bidratt med 1 224 millioner kroner i prosjektstøtte til hydrogenprosjekter på tvers av hele hydrogenverdikjeden.