Tjenesteyting og sluttbruk på vei mot lavutslippssamfunnet – bidrag i 2021

Bygge- og anleggssektoren bidrar til direkte og indirekte CO₂-utslipp tilsvarende 13,1 millioner tonn CO₂e per år og står for cirka 15 prosent av Norges samlede klimagassutslipp. Utslippene kan reduseres med økt bruk av materialer med lavere utslipp over livsløpet, inkludert sirkulære og ressurseffektive løsninger samt utslippsfrie bygge- og anleggsprosesser.

I dag preges sektoren av lite data, innovasjon og kunnskap om klimareduserende, ressurseffektive og sirkulære løsninger. Markedet kjennetegnes av fragmenterte verdikjeder hvor noen få aktører går foran, men har få drivere for innovasjon. Det er behov for å gjøre data tilgjengelig, slik at markedet kan skape oversikt over material- og avfallsstrømmer, måle utslipp over livsløp og beregne potensialer. Det må standardiseres, og utvikles krav og regelverk.

Enova vil at aktørene velger byggematerialer med lave utslipp over livsløpet og utslippsfrie bygge- og anleggsprosesser både ved nybygging og rehabilitering. Det bør utvikles ressurseffektive løsninger og sirkulære verdikjeder som bevarer verdien og kvaliteten av ressursene lengst mulig. For at dette skal skje, er det nødvendig å pilotere og demonstrere ressurseffektive, sirkulære og utslippsfrie løsninger. Det må også legges til rette for tilgjengeliggjøring av data og informasjon som kan brukes i videre utvikling av nye løsninger.

Prioriteringer 2021

I 2021 har Enova støttet ni prosjekter gjennom utlysningen utslippsfrie bygge- og anleggsplasser med totalt 78 millioner kroner. Utløst innovasjonskapital for de ni prosjektene er i overkant av 107 millioner kroner.

Hvor står vi nå

Støttede prosjekter vil bidra til pilotering og uttesting av nye og innovative infrastrukturløsninger som tar markedet nærmere overgangen til utslippsfri bygge- og anleggsvirksomhet. I tillegg bidrar prosjektene med viktig data- og erfaringsinnsamling og -spredning. I flere av prosjektene skal det logges og deles data gjennom nye plattformer, for kontinuerlig dataovervåkning og innsamling. Dette er sentralt for å oppnå målet om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, og en datadrevet utvikling på området. Enova har også støttet to prosjekter med samme tema under målet om effektive løsninger og fleksibilitet i energisystemet.

Enovas bidrag

Det er i løpet av 2021 gitt støtte til flere prosjekter med primærmål sirkulære og ressurseffektive verdikjeder i bygg og anlegg. Disse bidrar alle til den samlede leveransen for å realisere målet om utvikling av ressurseffektive og sirkulære løsninger og verdikjeder i 2021, og vil være viktige for å bygge ned barrierer knyttet til kompetanse og kunnskap om klimavennlige materialer og sirkularitet og ressurseffektivitet i byggenæringen.

Et fornybart, konkurransedyktig og robust energisystem er avgjørende for å kutte utslipp, og omleggingen av samfunnet frem mot 2030 og 2050. Elektrifisering er en nøkkel for å lykkes med konvertering av fossile brensler og drivstoff i blant annet transport- og industrisektoren. Utfordringen er at dette skaper mer etterspørsel etter strøm og at det er kostbart og tidkrevende å bygge ut kraftnettet.

Utnyttelse av eksisterende fleksibilitet som ligger hos nettkundene (husholdninger, offentlige bygg, næringsbygg, industri og lokale kraftprodusenter) vil som oftest være mer kostnadseffektivt enn å bygge ny kraftinfrastruktur. Enova prioriterer derfor å støtte fleksibilitetsløsninger som bidrar til å legge til rette for raske og effektive utslippskutt. Dette inkluderer utvikling av teknologi for ulike typer fleksibilitetsløsninger og tidlig markedsintroduksjon av alternativ infrastruktur. Da først og fremst fjernvarme.

Enovas satsning er todelt. Et delmål er knyttet til å tilgjengeliggjøre ny effekt gjennom åpning av nye markeder for termisk infrastruktur og dermed bidra til økt samspill mellom elektrisk og termisk energi. Den andre satsingen skal bidra til å demonstrere teknologier og løsninger som øker fleksibiliteten i energisystemet ved å redusere risiko hos de som går først.

Prioriteringer 2021

I 2021 støttet Enova  prosjekter med totalt 117,3 millioner kroner med totale prosjektkostnader på 588,8 millioner kroner på fjernvarmeprogrammet. Prosjektene skal totalt bidra med 96,4 MW effektavlastning i høylastperioder. 156 prosjekt fått 51,6 millioner kroner fra varmesentralprogrammet. 7 prosjekt har fått en støtte på totalt 164 millioner kroner til pilotering, 5 prosjekter har fått en samlet støtte på 21 millioner kroner gjennom fullskalaprogrammet. 3 havvindprosjekter har fått en samlet bevilgning på 144 millioner kroner.

Hvor står vi nå

I løpet av året har antall henvendelser knyttet til energisystem økt. Det skyldes blant annet økte energipriser og endring av effekttariffer samt utstrakt informasjon fra Enovas storskalaprosjekter. Fortsatt er pilotering det viktigste virkemidlet siden det finnes svært få kommersielt tilgjengelige system/løsninger. Markedsplasser for kjøp og salg av fleksibilitet er under utvikling og demonstreres nå i Enovas storskalademonstrasjonsprosjekter. Fjernvarmebransjen har fortsatt relevante prosjekter og søknaden til varmesentralprogrammet er fortsatt høyt.

Enovas bidrag

I tillegg til teknologiprogrammene, fjernvarme og varmesentralprogrammene har Enova tre hovedsatsninger innen energisystem. AMS-prosjektene, Storskala-demonstrasjon og Pilot-E. I 2021 har de 186 prosjektene Enova støttet minst bidratt til redusert utslipp på 9 818 tonn CO₂-ekvivalenter, produsert 185 GWh og tilgjengeliggjort 57 MW.

Målet om et lavutslippssamfunn er avhengig av mer innovasjon enn det vi observerer i markedene i dag. Enova kan aldri ha full oversikt over alle teknologiinnovasjoner som kan være relevante i utviklingen mot lavutslippssamfunnet. ​

Vi vet at det kan dukke opp større innovasjonsprosjekt, som gjennom å få teknologien demonstrert i seg selv kan utløse potensial for markedsendring. Enovas teknologistøtteordninger er teknologinøytrale og legger til rette for at innovative prosjekter med høyt spredningspotensial og en klar plass i lavutslippssamfunnet skal kunne realiseres.​