Del III | Resultater, aktiviteter og framtidsutsikter
D.1
Framtidsutsikter
Det som skjer i verden og markedene rundt oss har betydning for hvordan Enova løser oppdraget på en mest mulig effektiv måte, både i forhold til målene i avtaleperioden, mot 2030 og mot lavutslippssamfunnet i 2050.
Viser vei mot 2050
Klimaendringene er her: Vanntilgangen minker, ekstremvær skjer hyppigere og voldsommere, skoger brenner og breer smelter. Skal vi begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, kreves et hamskifte som verden aldri før har gjennomført.
Skape markedsendringer
Enovas aktiviteter er derfor bredt rettet mot senfase teknologiutvikling og tidligfase markedsintroduksjon i mange sektorer. En markedsendring kan være at en løsning – altså en teknologi, tjeneste, forretningsmodell eller et system – går fra å være ulønnsom til å bli mer lønnsom, men markedsendring kan også være viktige skritt på veien til lønnsomhet.
Enova er stort sett bare med et stykke på veien til lønnsomhet i markedet. Når vi har gjort vårt, er det som regel behov for andre virkemidler som skatter, avgifter, lover og regler for at teknologien skal kunne etablere seg i markedet. Uten et visst volum, ingen store utslippsreduksjoner.
De konkrete resultatene i hvert enkeltprosjekt er mindre viktig for Enova. Det viktige er hvordan enkeltprosjekt bidrar til å redusere barrierer for fremtidige brukere av en teknologi eller en løsning, og hvordan summen av prosjekter bidrar til en markedsendring i tråd med omstillingsmålet.
Norge har gode forutsetninger for å lykkes
Norge har et godt utgangspunkt for å gå i front. Vi har faglig solide kompetansemiljøer i næringslivet og dyktige forskningsmiljøer, kombinert med et godt offentlig virkemiddelapparat og stabile rammebetingelser. Vi er på mange områder verdensledende når det gjelder elektrifisering og energieffektivisering.
Enkelte store selskaper går foran med de store satsingene. Et eksempel er maritim sektor hvor vi ligger langt framme innenfor utvikling av lavutslippsløsninger. Det finnes i dag rundt 330 helelektriske eller batterihybride fartøy globalt, samt ytterligere 200 i ordrebøkene. Nærmere 40 prosent av disse oppgir Norge som operasjonsområde. Det er stadig flere fartøy som bygges eller ombygges med batterier om bord, og teknologien spres stadig til nye fartøyssegmenter. Det er et stort potensial for reduksjon av utslipp i sektoren, og norsk maritim næring har bygget opp en kompetanseledende klynge bestående av aktører som dekker hele verdikjeden.
Likevel, stort sett opplever mange aktører risikoen ved lange og tunge teknologiutviklingsløp som for høy. De kostnadskrevende satsingene, som er nødvendige for å komme til lavutslippssamfunnet, må ofte vike til fordel for kortsiktige inntjeningsmuligheter. Dette er vesentlige barrierer, fordi industrianlegg og infrastrukturtiltak har lang levetid og innovasjonsprosesser tar lang tid. For å nå 2050-målet, er det viktig at teknologiutvikling skjer nå.