Framtidsutsikter – industrien i et 2050 perspektiv

Nasjonale mål for 2050 innebærer at industrien må utvikles i retning av tilnærmet nullutslipp.  Industriens egne veikarti for grønn konkurransekraft og den nasjonale strategigruppen Prosess21i gir en pekepinn på de teknologiløpene som industrien selv ser for seg vil gi ønsket retning. Prosess21 understreker at norsk landbasert prosessindustri er i verdensklasse når det gjelder energieffektivitet og produksjon med lave utslipp, men at flere av dagens prosesser vil fortsette å produsere klimagasser så lenge fossilt karbon brukes som energikilde eller råmateriale. Det er derfor nødvendig med utvikling av ny teknologi innenfor særlig metallurgisk-, kjemisk- og mineralsk prosessindustri.

De nødvendige utslippskuttene i prosessindustrien forutsetter overgang til prosesser, hvor det ikke benyttes karbon eller at karbonet som benyttes er av biologisk opphav og fremstilt bærekraftig. Teknologier som muliggjør gjenbruk eller fangst og lagring av CO₂ er avgjørende for industri som ikke kan bli helt utslippsfri.

På noen områder er teknologimodenheten lav og det er behov for fortsatt grunnforskning. På andre områder er teknologiutviklingen kommet lenger, og Enova kan spille en rolle i å ta ned risiko i pilot- og demonstrasjonsprosjekter. Enovas rolle som en stabil og langsiktig risiko-avlaster er viktig, for å mobilisere industriens vilje til langsiktige utviklingsløp. ​

Å bringe industrien mot lavutslippssamfunnet handler om mer enn utvikling av ny teknologi. Investeringer i teknologi som allerede er tilgjengelig i dag må økes vesentlig. Om lag 10 prosent av den nødvendige utslipps­reduksjonen kan oppnås ved å ta i bruk moden teknologi som er bedriftsøkonomisk lønnsom allerede i dag. Ytterligere 50 prosent av den nødvendige reduksjonen kan nås med teknologier som er modne, men ikke lønnsomme for enkeltbedrifter per i dag.iDette inkluderer elektrifisering av offshore olje- og gassanlegg, utvikling og bruk av biobrensler, og mange forbedringstiltak innen energieffektivise­ring. De resterende 40 prosent av utslippskuttene er avhengig av utvikling og implementering av ny teknologi og løsninger som ikke er på markedet nå. Dette innebærer både utvikling av ny prosessteknologi og løsninger som muliggjør erstatning av fossile energibærere til varmeformål, der det ikke er modne alternativer i dag. I tillegg til å gjøre norsk industri mer klimaeffektiv vil slik teknologi kunne ha et betydelig markedspotensial på verdensbasis og kan gi ny verdiskaping i Norge.

Framover mot 2050 vil det også etableres ny industri i Norge. Dette er industri som må være utslippsfri, ressurs- og energieffektiv fra starten av. Det er sterke drivkrefter i både norsk og europeisk industri for en bærekraftig utvikling. Løsningene kan være utslippsfri hydrogen og ammoniakk, etablering av produksjonsanlegg for battericeller eller komponenter til batterier, samt helt nye industrielle produksjonsprosesser og prosesser som er vesentlig mer ressurseffektive og sirkulære enn i dag.

Landbaserte oppdrettsanlegg ventes også å få en større posisjon framover. De vil redusere problematikk med lakselus og smittsomme sykdommer i havet.

Norsk industri har gode forutsetninger for å ta en sentral posisjon innen de framvoksende industrisegmentene, blant annet på grunn av god tilgang på ren elektrisitet og kompetent arbeidskraft.

En rekke forhold kan påvirke utviklingen framover. Konjunkturer og råvarepriser påvirker industriens investeringsevne og -vilje. I tillegg kan nasjonale og internasjonale rammebetingelser, som for eksempel tollsatser, importregelverk og EU-regulativ, påvirke hvilke land internasjonale aktører velger å investere i, både når det gjelder teknologiutvikling og produksjon.

Enova innretter sine virkemidler slik at de skal støtte opp under utvikling av og investeringer i ny teknologi, og lar kvotemarkedet være virkemidlet som skal stimulere til at klimavennlige løsninger for kvotepliktige anlegg tas i bruk når de er modne.

Enovas programtilbud til industrien finner du her.