Del III | Resultater, aktiviteter og framtidsutsikter

Industrien

Norsk prosessindustri leder an innen verdikjeden for solenergi

Norsk prosessindustri leder an innen verdikjeden for solenergi

Solenergi er i dag den raskest voksende energikilden globalt. Samtidig med at produksjons- og installasjonstakten av solceller øker med raskt synkende kostnader, øker også fokuset på en mer sirkulær/bærekraftig produksjon. Særlig ser vi at lavt karbonfotavtrykk for panelene begynner å bli viktig. Mange forventer derfor at det å kunne produsere med lavere klimagassutslipp, både direkte og i et verdikjedeperspektiv, er et fortrinn som vil være viktig i stadig flere markeder. I Frankrike og Sør-Korea gir lavt karbonfotavtrykk allerede en høyere salgsverdi på silisium. Selskaper som investerer i teknologi som reduserer klimagassutslipp legger dermed også til rette for betydelig verdiskaping og en bedret konkurranseposisjon.

Læringshastigheten for solceller – hastigheten som prisnedgangen akselererer med bredere utbredelse av teknologien – nådde 23,5 prosent  i 2019, ifølge en tyske VDMA.[1] Alle ledd i verdikjeden for solenergi har måttet innovere for å holde tritt med den raske teknologi- og kostnadsutviklingen i bransjen. Blant annet har det vært nødvendig å utvikle de aktive delene av en solcelle (wafers) mot stadig høyere ytelse, til wafers som er større, tynnere og der ressurseffektivitet og bærekraftshensyn er ivaretatt i alle ledd.

Norsk prosessindustri er framoverlent og ambisiøs innen verdikjeden for solenergi, særlig innen produksjon av materialer og komponenter som brukes i solcellepaneler. Gjennom risikoavlastende lån og tilskudd har Enova bidratt til å realisere betydelige investeringer i utvikling og bruk av ny teknologi som legger til rette for klimavennlig verdiskaping i Norge. I perioden 2013 – 2021 har denne delen av prosessindustrien fått tilsagn om 489 millioner kroner.

REC Solar Norway (tidligere Elkem Solar) har blant annet bidratt til å utvikle teknologi for fullstendig oppgradering av «sagspon» fra wafersaging til nytt solcellemateriale. Der man tidligere mistet om lag 30 prosent av det verdifulle råmaterialet går ikke lenger verdifulle ressurser til spille. Dette teknologispranget muliggjorde også betydelige reduksjoner i klimagassutslipp, da behovet for å produsere nytt silisium falt bort. Sammen med andre store investeringer i nyskapende, energieffektiv produksjonsteknologi har selskapet posisjonert seg som en ledende aktør i markedet innen produksjon av solcellesilisium.

Norsun produserer enkrystaller av silisium, som blir saget opp til wafere. Norsun har sammen med solcelleprodusenten Sunpower, og med støtte fra Enova, videreutviklet sin teknologi løpende siden oppstarten i 2008 for å kunne ligge helt i fronten av teknologiutviklingen. I 2016 ble Norsun trolig først i verden med å industrialisere ny sageteknologi, der de tok i bruk svært tynne diamantwaiere for å sage wafere fra monokrystallinske blokker. Waierne innebærer et teknologisprang i forhold til industristandarden, og Norsun får mindre materialtap ved saging av blokker til wafere. I 2019 utvidet Norsun sin produksjon til en årskapasitet på 1 GW, og introduserte samtidig ny teknologi som både reduserer energiforbruket og enhetskostnaden betydelig. Sammen med svært god oksygenkontroll i prosessen gir dette høyeffektive solceller med betydelig lavere enhetskostnad enn tidligere.

Konkurrenten Norwegian Crystals produserer også enkrystaller av silisium, og har nylig videreutviklet krystalltrekkeprosessen slik at den gir en forbedret termisk respons, lavere energiforbruk og er skalerbar til større ovner og større silisiumblokker. Industriell verifikasjon er i gang i et pilotprosjekt, støttet av Enova.

Gjennom ambisiøse prosjekter som teknologisk er helt i verdensfronten bidrar norsk prosessindustri til å muliggjøre stadig lavere kostnader for solenergi. Støtte fra Enova gir risikoavlastning for de enkelte prosjektene, og prosjektene bidrar til å flytte bransjestandarden og dermed presse internasjonale aktører til stadig større forbedringer. Støtte fra Enova gir dermed klimaeffekt langt utenfor Norges grenser, i tillegg til å bidra til verdiskaping i Norge. Enova skal derfor fortsette å være en langsiktig risikoavlaster for prosessindustri som går foran med å ta i bruk klimavennlige og bærekraftige løsninger.

Solenergi forventes å bli stadig viktigere framover som en del av løsningen for å dekke verdens energibehov. Norsk solindustri er godt posisjonert for å bidra i vesentlig grad til at solenergi både fortsetter å bli billigere og at produksjonen av solcellepaneler skjer med lavest mulige klimagassutslipp.