Norsk oppdrettsnæring har startet på veien mot en helelektrisk framtid

Norsk oppdrettsnæring er en sektor som har vært i kontinuerlig vekst over mange år, og som i årene framover er forventet å fortsette i samme retning. Sjømatnæringen, og da særlig oppdrett, tar mål av seg til å bli et betydelig bein å stå på for norsk økonomi i framtiden. Med de vekstambisjon som synliggjort frem mot 2050, vil næringens samlede kraftbehov for sjø -og landaktivitetene nærme seg samme nivå som dagens metallindustri.

I 2021 hadde norsk sjømatnæring en total eksportverdi på 120,8 milliarder kroner – hvorav oppdrett stod for 85,7 milliarder kroneri. Dette tilsvarer 15 prosent av eksportverdien fra en samlet norsk olje og gassproduksjon samme åri og er også noe over samlet norsk metalleksport. I et 2050-perspektiv ser oppdrettsnæringen for seg at produksjonen kan øke fra dagens nivå på 1,35 millioner tonn til 5 millioner tonn.

Dagens produksjon av matfisk foregår i det alt vesentlig ute i sjø, fordelt på om lag 1000 lokaliteter. Tilknyttet produksjonen er det også et stort antall fartøy som utfører arbeids- og serviceoperasjoner, transport, og ulike driftsoppgaver. Energiforsyningen har tradisjonelt vært løst ved hjelp av diesel; til drift av fartøy og til strømproduksjon på fôrflåter. Et dieselforbruk som gir betydelige direkte utslipp av CO₂. Enkelte lokaliteter har også helt fra starten av vært tilknyttet strømnettet på land, i den grad det har vært praktisk og kostnadsmessig forsvarlig.

I tillegg til aktiviteten i sjø er det i dag en omfattende settefiskproduksjon på land, som også er i ferd med å suppleres av en stor økning i matfiskproduksjon på land. Dette er produksjon som driftes med strøm fra kraftnettet.

Det viktigste tiltaket for å kutte klimagassutslippene fra oppdrett vil være elektrifisering av oppdrettsanlegg og fartøy. Reduksjon av utslipp oppnås ved å unngå dieselforbruk og konvertere til batterielektrisk drift, eksempelvis gjennom landstrøm til lokaliteter (fôrflåter og merder) og erstatning av dieseldrevne motorer med batterielektriske driftssystemer. Og er først fôrflåtene elektrifiserte, kan de også fungere som en energisentral for fartøy som kan lade eller være tilknyttet strøm ved merdene.

Oppdrettsnæringen har sammen med Enova de siste årene  tatt store steg i retning av elektrifisering. Dette har skjedde gjennom realisering av landstrømprosjekter og gjennom batteri-hybride løsninger både for fartøy og fôrflåtene. Fortsatt gjenstår det utfordringer knyttet til de resterende lokalitetene og utslippene. Økt produksjon kan ikke nødvendigvis skje i den eksisterende strukturen, men må skje lenger ut i eksponerte lokaliteter uten tilgang til landstrøm, eller opp på land med et betydelig høyere press på kraftsystemet. For de eksponerte lokalitetene innebærer dette ny teknologi og lokale energiproduksjonsløsninger. For landanleggene ligger utfordringen på kapasiteten i energisystemet og dermed behovet for å utvikle teknologi og anlegg med lavt behov for både elektrisk energi og effekt.

I tillegg til energibruk og utslipp knyttet til selve vekstfasen til fisken, har næringen også klimagassutslipp knyttet til råstoff og fôrproduksjon. Næringen har også store restressurs i form av biprodukter og slam som kan utnyttes både til energi og andre formål, som i neste omgang kan gi reduserte klimagassutslipp.

Enova har i flere år arbeidet aktivt for å redusere klimagassutslipp fra næringen, særlig knyttet til elektrifisering av fartøy og oppdrettslokaliteter. I forrige avtaleperiode gav det prosjekter som totalt skal redusere næringens utslipp med 60 000 t0nn CO₂-ekvivalenter.

I 2021 ble dette fulgt opp med ytterligere satsing på særlig batteriløsninger til både fôrflåter og fartøy. Det er tre teknologier som har vært særlig aktuelle: Hybridisering av havbruksfartøy, hybridisering av fôrflåter, og installasjon av batteri sammen med landstrøm på fôrflåter. Der de to førstnevnte bidrar til reduksjon i utslipp, men ikke nullutslipp, gir sistnevnte fullt utslippskutt og samtidig både en fleksibilitetsreserve og en mulighet for peak-shaving og kontroll på nettkostnadene.

I 2021 har Enova støttet hybridisering av 52 havbruksfartøy, mot 11 i 2019. Sentrale verftsaktører innen havbruk forteller at deres ordrebok i de siste årene har endret seg fra en hovedvekt av fartøy med konvensjonell teknologi til en overvekt fartøy med batterihybride løsninger. For fôrflåter har det vært massiv interesse for batterihybridisering og det er støttet 131 prosjekter med totalt 111,5 millioner kroner fra tilbudet åpnet sommeren 2020. Prosjektene skal bidra til å redusere årlige klimagassutslipp tilsvarende 27 000 tonn. Dette tilbudet fases nå ut og videre satsing vil være på null-utslippsløsninger med landstrøm og batteri.

Med næringens vekstambisjoner og den betydelig økte energibruken dette vil utløse, er det viktig å holde oppe fokuset på utvikling og bruk av nullutslipps løsninger. Selv om utviklingen har kommet langt vil Enova fortsatt bidra til utvikling av energi- og klimaeffektive løsninger i hele sjømatnæringen, og vi ser at lav- og nullutslippsløsninger kan bli standard innen flere segmenter og deler av næringen.