Flytende havvind – med teknologi skal kostnader kuttes

Visjoner kan bli virkelighet. I årsrapporten for 2015 beskrev Enova en visjon for havvind og mulighetene som ligger i å forsyne offshoreinstallasjonene våre med fornybar kraft gjennom å utnytte kompetansen vi har fra olje og gass. En visjon som også innebærer å bruke våre naturlig fortrinn og vår tunge kompetanse både hos offshore leverandører og sluttbrukere, til å posisjonere norsk industri inn mot en ny næring. Om ett år står Norges første flytende havvindpark klar til å produsere strøm til plattformene Snorre og Gullfaks.

Havvind kan bli vår neste nye store industri basert på norsk kompetanse og teknologi.

Enova har i flere år hatt en rolle innenfor vindkraft. Først utbygging av landbasert vindkraft. Senere innenfor tekno­logiutvikling for havvind. I­ Stortingsmelding 36 (2020-2021) «Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser»i pekes det på Enova som et hovedverktøy for å skape framtidig verdiskaping knyttet til havvind.

Landbasert vindkraft var ett av Enovas første tre hovedmål. Det skulle realiseres vindkraftprosjekter tilsvarende 3 TWh med støtte fra Enova. Målet ble nådd og fra 2013 overtok en markedsbasert ordning med elsertifikater finansieringen av nye prosjekter.

Enovas rolle innen havvind ble bekreftet i 2007, da Enova gjennomførte en potensialstudie knyttet til havenergi i Norge i og samme år innvilget støtte til Hywind Demo-prosjektet.

Potensialstudien viste behov for utvikling, særlig knyttet til teknologi. De tekniske utfordringene for offshore vind som ble identifisert var i grove trekk knyttet til optimalisering av; fundamenter, produksjons- og installasjonsmetoder, enkelte komponenter for bedre å tåle marint miljø, drifts- og vedlikeholdskonsepter.

En flytende havvindinstallasjon består av flere komponenter som utgjør en helhet. Komponentene leveres fra ulike leverandører og må passe sammen i henhold til en rekke stedsavhengige forhold og spesifikasjoner. Foruten geografisk plassering vil vindforhold, bølgehøyde, bunnforhold, dybde, sammenstillingsmuligheter, adkomst, driftsmodus, samt nett og avsetningsmuligheter være avgjørende. Teknologileverandører som har engasjert seg innen flytende havvind jobber på flere fronter, blant annet:

• Vindturbin (WTG)
• Flytefundament
• Forankring
• Kraftkabel
• Lagringsteknologier
• Automasjonsteknologier inklusive digitalisering (digitale tvillinger)
• Fartøy (adkomst og service)
• Installasjons- og servicemetode
• Havneområder (transport og logistikk)

Foruten utvikling av overordnede konsepter for utbygging av havvind og sine ulike sammenstillinger av teknologielementer, vil utviklingen på alle enkeltkomponenter bidra til den videre teknologiutviklingen og -spredningen.  Flytefundamenter samt teknologi for reduserte drifts- og vedlikeholdskostnader og for fleksibel utnyttelse av kraften er elementer der store steg kan tas for kostnadsreduksjon. Globale leverandører står for kontinuerlig utvikling av turbinene. Oppskalering av størrelse er her spesielt i fokus.

Norsk leverandørindustri og olje- og gassnæringen har verdensledende kompetanse på sine områder. Dette gjør at norske aktører er godt posisjonert for å levere teknologi og produkter til et voksende internasjonalt marked innen havvind.

Thema har i rapporten «Store muligheter for norske leverandører til havvind» – regjeringen.no (2020) synliggjort hvilke markedsmuligheter som kan åpne seg for leverandører i næringen forutsatt at de nødvendig utviklingssteg tas.

Bunnfast havvind er i ferd med å komme ned i kostnadsnivå som gjør teknologien konkurransedyktig, mens flytende havvind har fortsatt et stykke å gå.

Det er kostnadskrevende utviklingsløp som må til for å realisere fullskala flytende havvind-prosjekt, men det forventes en rask kostnadsutvikling og reduserte energikostnad (LCOE) gjennom demonstrasjon og oppskalering av flere teknologier. ​

En satsing mot havvind vil bidra til flere ringvirkninger, blant annet følgende i følge Menon Economics:

• Konkurransedyktig leverandør-/eksportindustri for teknologier innenfor flytende havvind​
• Norske aktører kan ta opp mot 20 prosent av det globale markedet for utbygging av flytende havvind (best case scenario) ​
• Næringsøkonomiske gevinster – verdiskapingspotensial til en norskbasert industri for flytende havvind anslås å ligge mellom 10 og 117 milliarder kroner i perioden 2020-2050.​

Med virkemidler rettet mot de ulike delene av flytende vindkraftteknologi, kan flere teknologiprosjekter innenfor flytende havvind realiseres. Og gjennom økt volum av havvindinstallasjoner og stegvis læring og utvikling, forbedres kvalitet og levetid på teknologiene. I sum bidrar dette til å senke energikostnaden og gjøre havvind til en konkurransedyktig ressurs. ​