Industrien på vei mot lavutslippssamfunnet – bidrag i 2021

Industrien står for en stor andel av klimagassutslippene i Norge. Klimagassutslippene fra prosessindustrien alene utgjør 11 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2020, noe som representerer 23 prosent av de totale norske utslippene. Utslippene er redusert med 41 prosent siden 1990 (8,0 millioner tonn CO₂-ekv), men reduksjonene har de siste årene flatet ut og potensialet for videre utslippsreduksjoner er begrenset med dagens teknologiske løsninger.​ Det er derfor nødvendig med utvikling av ny teknologi innenfor særlig metallurgisk, kjemisk og mineralsk prosessindustri. ​

Teknologiutviklingen forutsetter overgang til prosesser hvor det ikke benyttes karbon eller at karbonet som benyttes er fra biologiske, bærekraftige kilder. For industri som ikke kan bli helt utslippsfri, er teknologier som muliggjør gjenbruk eller fangst og lagring av CO₂ avgjørende. ​I tillegg må norsk industri ha effektiv ressursbruk og produsere varer med et lavt klimafotavtrykk.

På noen områder er det fortsatt nødvendig med grunnforskning.  På andre områder er teknologiutviklingen kommet mye lenger.  Enovas rolle som en stabil og langsiktig risikoavlaster er svært viktig for å mobilisere industriens vilje og evne til utvikling. ​Bransjen selv har et troverdig veikart for teknologiutvikling og utslippsreduksjoner (Prosess21) som vi ønsker å støtte opp under.​

Prioriteringer 2021

Enova har i 2021 vedtatt total støtte på 689 millioner kroner til fem prosjekter som retter seg direkte mot reduserte utslipp fra kjerneprosesser i prosessindustrien. To av prosjektene er støttet under programmet Pilotering av ny energi- og klimateknologi (73,5 MNOK), to prosjekter er støttet under programmet Fullskala innovativ energi- og klimateknologi (354,5 MNOK), og ett prosjekt støttes som et IPCEI Hydrogen-prosjekt (261 MNOK).

Hvor står vi nå

Utviklingen av nye industrielle prosesser tar tid og krever betydelige ressurser både i forsknings- og implementeringsfasen. Utviklingsløpene i de ulike delene av prosessindustrien er gjerne svært spesialiserte, og avhenger i liten grad av hverandre.  Det er derfor krevende å vurdere om norsk industri er i rute til 2050. Generelt opplever Enova høy oppmerksomhet om klimateknologi i industrien, og at de store industrielle aktørene utvikler ambisiøse klimastrategier. Foreløpig ser vi at det er prosjekter som skal erstatte fossilt karbon med biokarbon som er nærmest realisering. Det ser derimot fortsatt ut til å være underinvestering i de lange utviklingsløpene, til fordel for mer kortsiktige klimabesparelser. Imidlertid er det et økende antall aktører som planlegger å etablere ny og grønn prosessindustri i Norge, eksempelvis innen klimavennlig batteri-, hydrogen- og ammoniakkproduksjon.

Enovas bidrag

Enova skal være en langsiktig og forutsigbar risikoavlaster for industrien. Vår rolle er å bidra til teknologiutvikling og innovasjon som muliggjør omstillingen til lavutslippssamfunnet. Vi skal bidra med finansiering til prosjekter som driver teknologifronten videre, og som avlaster risiko for de som går fremst. Hvor raskt utviklingen skjer er i stor grad avhengig av teknologistatus i hvert industrisegment. Enova følger markedet og aktørene løpende, og skal ha relevante og treffsikre støtteordninger som muliggjør den ønskede utviklingen.

De største prosjektene innen dette temaet i 2021 er hydrogenprosjekter. Yara Norge AS skal ta et første, viktig steg på veien til å avkarbonisere gjødselfabrikken på Herøya gjennom å integrere grønn hydrogenproduksjon i prosessen og kutte 41 000 tonn CO₂ i året. Tizir Titanium & Iron AS skal med Enova-støtte gjennomføre et ambisiøst utviklings- og kvalifiseringsløp for bruk av hydrogen til forreduksjon av ilmenitt, som på sikt kan kutte hele 85% av klimagassutslippene fra fabrikken i Tyssedal.

Den norske fastlandsindustrien slipper i dag ut rundt 4 millioner tonn CO₂ knyttet til bruk av fossile energibærere til oppvarming og mekaniske arbeidsprosesser. Mange av disse utslippene kan reduseres eller elimineres ved bruk av tilgjengelig teknologi. Særlig krevende er det å erstatte høytemperatur varmeproduksjon og elektrifisere mekaniske arbeidsprosesser. Teknologiene for å få dette til er ikke kommersielt tilgjengelig, og det er nødvendig å utvikle og demonstrere nye fossilfrie løsninger. Mulige løsninger kan være ulike former for elektrifisering, konvertering til fornybar energi eller bruk av nye utslippsfrie energibærere som hydrogen.

I neste fase, etter teknologien er utviklet og demonstrert, må andre virkemidler ta over. For de utslippene som er kvotepliktige er kvotemarkedet relevant, for de utenfor kvotemarkedet har Enova en rolle i en tidlig markedsutrulling av teknologien.

Prioriteringer 2021

Enova har i 2021 støttet 15 prosjekt med totalt 312 millioner kroner av totale prosjektkostnader på 1 033 millioner kroner. Det vil si at det ble utløst 705 millioner kroner i innovasjonskapital. Prosjektene spenner bredt både tematisk og i størrelse.

Hvor står vi nå

Økt vektlegging på reduksjon av klimagassutslipp i Enovas avtale med Klima- og miljødepartementet innebærer at Enova i økende grad har prioritert klimateknologi fremfor rene energieffektiviseringsprosjekt. Samtidig vil effektiv energibruk være en forutsetning for implementeringen av klimateknologi. Derfor vil det også fremover være elementer av energieffektivisering i prosjektporteføljen, der hvor energieffektivisering muliggjør klimatiltaket.

En videre operasjonalisering av arbeidet mot realisering av målet om fossilfri energibruk i industrien er planlagt i 2022. Blant annet vil det bli vurdert å lansere konkurranser innenfor spesifikke tema som høytemperatur varmeproduksjon. Det planlegges også tettere oppfølging av utvalgte teknologiløp, som bruk av hydrogen til høytemperatur varmeformål.

Enovas bidrag

Gjennom å utløse prosjekter som introduserer teknologier med redusert bruk av fossile energibærere i industrien vil flere teknologier bli verifisert og kvalifisert. Siden teknologistøtte fra Enova alltid er knyttet til krav om spredning av teknologien bidrar Enova til at tilfanget av tilgjengelig klimateknologi øker. I 2021 ble prosjekter innenfor en rekke områder støttet, bl.a. silisium, gartneri, manganproduksjon og næringsmiddel. Alle disse teknologiene har potensial til å bli implementert i kommersiell drift forutsatt vellykket prosjektgjennomføring.

Et eksempel er Meråker Grønt som har installert ny teknologi fra Sandnes-selskapet Greencap Solutions. Anlegget vil hente CO₂ fra luft med bruk av elektrisitet og vil erstatte forbrenning av propan.  Greencaps mål er å konvertere CO₂-produksjonen hos alle større kommersielle dyrkere, dvs. over 90 aktører i Norge. Anlegget hos Meråker Grønt vil være et viktig demonstrasjonsanlegg i den sammenhengen.

Et annet prosjekt som har mottatt støtte i 2021 Freyr Battery Norway AS. Gjennom å pilotere en teknologi for produksjon av Li-ion battericeller vil Freyr kunne redusere material- og energiforbruk, investeringskostnader og klimagassutslipp ved batteriproduksjon.

I 2021 har det også vært høy aktivitet innen biokarbon for industrielle prosesser, og det er blant annet bevilget støtte til et pilotanlegg for energieffektiv industriell produksjon av biokull til metallurgisk industri, samt til pilotering av biokarbon for manganproduksjon.

Den norske fastlandsindustrien slipper i dag ut rundt 4 millioner tonn CO₂ knyttet til bruk av fossile energibærere til oppvarming og mekaniske arbeidsprosesser. Rundt 1 millioner tonn av disse klimagassutslippene er knyttet til energibruk i ikke-kvotepliktige anlegg​.

Mange av utslippene kan reduseres og elimineres ved bruk av tilgjengelig teknologi. Enova kan skape oppmerksomhet om løsningene både gjennom kunnskapsdeling og lavterskel støtteordninger. Dette er aktiviteter som har bygget opp under målet. Målet innebærer primært at eksisterende industri, velger fornybare løsninger​ til sin energiforsyning. Også nyetableringer kan være aktuelle såfremt det er et reelt valg mellom fossil og fornybar energi. Ikke-kvotepliktige sektorer vil være den naturlige målgruppen.

Prioriteringer 2021

I 2021 støttet Enova 219 prosjekter med totalt 199 millioner kroner med totale prosjektkostnader på 702 millioner kroner. Disse prosjektene skal i sum redusere klimagassutslipp tilsvarende 37 000 tonn CO₂-ekvivalenter.

Hvor står vi nå

Prosjektene er støttet under støtteprogrammet Klima- og energisatsinger i industrien, et støtteprogram der Enova går ut med tematiske satsinger. I 2021 har temaene vært spillvarmeutnyttelse, utfasing av fossil varme, utfasing av fossile mekaniske arbeidsprosesser, utredingsstøtte, batterihybridisering av fôrflåter, elektrifisering av fôrflåter med landstrøm og batteri. I tillegg har det vært gjennomført en egen tematisk utlysing på utreding av fleksibilitetsløsninger for elektrisk fyrte anlegg.

Enovas bidrag

Enovas mål er at aktivitetene skal bidra til utfasing av olje og gass til varmeformål og arbeidsprosesser i de ikke-kvotepliktige virksomhetene. Klimagassutslipp fra de aktuelle sektorene skal reduseres gjennom bidrag fra vår investeringsstøtte. Enova har blant annet bidratt til at batterihybridisering nå er en gjennomprøvd løsning for reduksjon av utslipp fra fôrflåter. Enova har fått etablert flere sektorsider og bidrar med kunnskap som dekker behov til målets sektorer.

Hydrogen kan få en viktig plass i lavutslippssamfunnet. Det kan erstatte fossil energi i transport- og industrisektoren hvor direkte elektrifisering ikke er et alternativ. Da må hydrogenet kunne produseres uten utslipp.  Det er behov for å bidra til økt virkningsgrad og senke kostnadene på hydrogenteknologi. Samtidig er det behov for teknologiutvikling gjennom hele verdikjeden – også på produksjonssiden – for at hydrogen skal kunne bli et reelt alternativ mot fossile alternativer. Enova kan med sine virkemidler skape markedsendring. Dette skjer gjennom pilotering av helt ny teknologi og gjennom fullskala demonstrasjon når teknologiene tas i bruk kommersielt for første gang. Et eksempel er hydrogen som drivstoff på skip.

Prioriteringer 2021

Enova har i 2021 bidratt med prosjektstøtte på 680 millioner kroner til markedsmålet for demonstrasjon og tidlig markedsintroduksjon av teknologi for produksjon og bruk av hydrogen. Dette er fordelt på 482 millioner kroner til ett IPCEI-prosjekt, 157 millioner kroner til transportprosjekter og 41 millioner kroner til prosjekter knyttet til produksjon av hydrogen.

Hvor står vi nå

Det er stor aktivitet rundt utvikling av prosjekter for produksjon av hydrogen og ammoniakk for å møte et forventet kommende marked. Realiserte prosjekter er foreløpig begrenset.  En fellesnevner for prosjektene er at hydrogen som er produsert uten utslipp er kostbart sammenliknet med kostnadene for fossile energibærere. Dette er en stor barriere for å komme i gang med satsingen.

Enovas bidrag

I juni lyste Enova derfor ut midler til forprosjektstøtte til aktører som ønsker å utrede muligheten for å produsere hydrogen særskilt til maritim sektor. Det kom til sammen 29 søknader. 15 prosjekter ble tildelt opp til 1 million kroner hver. Det var god geografisk spredning langs det meste av norskekysten, både blant søknadene og prosjektene som fikk støtte. Det viser interesse og potensial i store deler av landet. I forlengelsen av dette lanserte Enova i desember et program for investeringsstøtte for hydrogenproduksjonsprosjekter til maritim transport. Målsettingen er å støtte to til fire prosjekter med opptil 150 millioner kroner per prosjekt. Med disse første knutepunktene for hydrogenproduksjon på plass, håper Enova å kunne bidra til vesentlig markedsendring slik at hydrogen blir demonstrert og etter hvert tatt i bruk som drivstoff i  forskjellige fartøystyper, og at vi ser effekten av det allerede i 2022.

I desember 2020 fikk Enova forvalteransvaret for norsk deltakelse i IPCEI hydrogen. Dette er den europeiske fellessatsingen for å løfte en strategisk hydrogen-verdikjede på tvers av landegrenser. Gjennom en interessekartlegging i første kvartal ble det sendt inn 25 prosjektforslag til Enova, hvor fem ble tatt med videre inn i den europeiske prosessen. I desember lanserte Enova at to av disse prosjektene ble støttet gjennom IPCEI-ordningen: Horisont Energi AS sitt prosjekt Barents Blue for produksjon av ammoniakk fra naturgass med CO₂-håndtering i Finnmark (såkalt blå ammoniakk), og Tizir Titanium & Iron AS sitt prosjekt for utvikling av ny teknologi for å bruke hydrogen som reduksjonsmiddel inn produksjonsprosessen av ilmenitt. I tillegg ble Yara Norge AS tildelt prosjektstøtte for å ta et første skritt for å avkarbonisere gjødselfabrikken på Herøya, ved å bruke hydrogen produsert fra kraft i stedet for fra fossile kilder. Med disse prosjektene innen industrisektoren har Enova samlet bidratt med 1 224 millioner kroner i prosjektstøtte til hydrogenprosjekter på tvers av hele hydrogenverdikjeden i 2021.

I august 2021 besluttet Enova at karbonfangst er et prioritert satsningsområde. Beslutningen om igangsetting av statens karbonfangst, transport- og lagringsprosjekt Langskip, har bidratt til å avklare retningen på karbonfangst og lagring (CCS) i Norge. Enovas innsats i CCS-verdikjeden rettes mot fangstdelen.

Prioriteringer 2021

Enova har i 2021 vedtatt støtte på 17,3 millioner kroner til ett prosjekt for pilottesting av ny karbonfangsteknologi.

Hvor står vi nå

Det finnes i dag kommersielt tilgjengelig karbonfangst-teknologi. Hovedutfordringen til disse teknologiene er kostnadene ved investering og bruk. Det finnes imidlertid flere pågående utviklingsløp av nye fangstteknologier. Et fellestrekk for disse er målsetningen om å oppnå kostnadsreduksjoner sammenlignet med kommersielt tilgjengelige løsninger. En målrettet satsing fra Enova mot testing og verifisering av nye fangstteknologier vil være et viktig bidrag på vei mot økt utbredelse og kommersialisering av karbonfangst. I tillegg til selve fangstteknologien åpner Enova, for å støtte teknologiutvikling som indirekte bidrar til å forbedre selve fangstløsningen. Det er ikke utviklet egne virkemidler tilpasset karbonfangstprosjekter. Det er vurdert at de eksisterende teknologiprogrammene dekker det forventede behovet per nå.​​

Enovas bidrag

Mot slutten av året har aktiviteten i markedet økt betraktelig innenfor karbonfangst. Enova forventer at søknadsinngangen vil øke markant i 2022. Kommunikasjon av Enovas rolle og prioriteringer innenfor utvikling av karbonfangst vil blir prioritert for å nå de aktuelle prosjektene.

Biomasse kan brukes til mye, for eksempel som mat, fôr, materialer og som råstoff inn til kjemisk industri. I tillegg kan biomasse nyttes til energiformål. Bærekraftig biomasse er en begrenset ressurs og det er derfor viktig med en effektiv utnyttelse av ressursen, samt å sikre sirkulærøkonomiske prinsipper for utnyttelsen. Legger en disse prinsippene til grunn så er det ønskelig at biomasse, i form av avfall og rester, utnyttes til produksjon av flytende biodrivstoff og biogass. Enova ønsker å bidra til at produksjonen av biogass og flytende biodrivstoff blir kostnadseffektiv, og i større grad konkurransedyktig mot tilsvarende fossile produkter. Dette kan bane vei for økt produksjon og bruk av slike drivstoff for eksempel i transportsektoren, og videre bidra til grønne produkter i lavutslippssamfunnet.

Prioriteringer 2021

Enova har i 2021 delt ut prosjektstøtte på 69 millioner kroner til kostnadseffektiv produksjon av biogass og biodrivstoff. Støtte til produksjonsanlegg for biogass og biodrivstoff, herunder teknologiutvikling har i 2021 vært 5 millioner kroner.

Hvor står vi nå

For biogass så har det vært viktig å ta ned barrierer for bruk i transportsektoren, da særskilt i landtransport. Enova har derfor bidratt med investeringsstøtte til transportører som ønsker å kjøpe kjøretøy som er tilpasset bruk av biogass, samt å støtte utbygging av fylleinfrastruktur for biogass.

I 2021 er det gitt støtte til 248 tyngre kjøretøy samt 7 fyllestasjoner for biogass. Dette innebærer at det i 2021 er støttet flere kjøretøy og fyllestasjoner enn i de tre foregående årene til sammen.  Det er større geografisk spredning for introduksjon av biogass som drivstoff, og en ser en klar satsing i markedet opp mot langtransport på vei. Biogass som drivstoff på tyngre kjøretøy er på god vei til å bli introdusert i markedet.

Når det gjelder prosjekter med etablering av biogassproduksjon har aktiviteten vært mer beskjeden sammenlignet med tidligere år. Også for flytende drivstoff har det vært beskjeden aktivitet i 2021. Gjennom markedskontakt registreres det derimot stor aktivitet på planer for å etablere slike anlegg.

Enovas bidrag

Enovas mål med støtte til biogasskjøretøy og fyllestasjoner for biogass er å introdusere denne løsningen innenfor landtransport. Teknologien, både for kjøretøy og fyllestasjoner, er kommersielt tilgjengelig. Med støtten til markedsintroduksjonen ønsker Enova å få til en raskere utvikling av dette markedet. I 2021 har dette altså skjedd ved at flere aktører investerer i kjøretøy, samt større geografisk tilgjengelighet for bruk i veitransport.

Støtte til produksjonsanlegg for biogass har vært beskjeden i 2021, men gjennom markedskontakt bidrar Enova til å modne prosjekter med planer for etablering av slike anlegg. Dette gjelder også for prosjekter som planlegger teknologiutvikling, både tilknyttet biogassproduksjon og anlegg for produksjon av flytende biodrivstoff.

Målet om et lavutslippssamfunn er avhengig av mer innovasjon enn det vi observerer i markedene i dag. Enova kan aldri ha full oversikt over alle teknologiinnovasjoner som kan være relevante i utviklingen mot lavutslippssamfunnet. ​

Vi vet at det kan dukke opp større innovasjonsprosjekt, som gjennom å få teknologien demonstrert i seg selv kan utløse potensial for markedsendring. Enovas teknologistøtteordninger er teknologinøytrale og legger til rette for at innovative prosjekter med høyt spredningspotensial og en klar plass i lavutslippssamfunnet skal kunne realiseres.​