Administrerende direktørs beretning

Det kan sammenlignes med å skifte ham; den omstillingen vi i Norge og resten av verden skal gjennomføre for å oppfylle klimamålene.  Det siste skal vi gjøre i løpet av noen knappe tiår: Sektor for sektor. Fossile løsninger skal bli fornybare. Dette har aldri blitt gjort før.

At vi mennesker opplever endring som både krevende og givende er ikke noe nytt. Det gjorde også folk i bygde-Norge på slutten av 1800-tallet, da kom markedsøkonomien til jordbrukssamfunnet. Dette er en periode i norgeshistorien som forfatter og oppdaling Inge Krokann ga navnet «Det store hamskiftet». Uttrykket har blitt brukt av en rekke historikere om endrings- og moderniseringsprosessen i de norske bygdene etter  om lag 1850.

Det er også et godt bilde for den grønne omstillinga som nå skjer verden over: For endringene som må gjennomføres for å nå klimamålene er uten sidestykke, og det store hamskiftet er i full gang.

Vi i Enova har fått en viktig oppgave i dette hamskiftet  forsterket gjennom vår nye avtale med Klima- og miljødepartementet. Enova skal være en pådriver for at Norge skal nå klimamålene for 2050. Det gjør vi gjennom å utvikle effektive virkemidler for å støtte utviklingen av ny teknologi. Både kommersiell utprøving av ny teknologi, men også i fasen der hvor nye klimavennlige løsninger skal etablere seg i markedet.  Målet er å avlaste ulempene nye løsninger har som pris, distribusjon og kjennskap. Når risiko for disse er redusert og løsningene får fotfeste trekker vi oss ut.

De som går foran i teknologiutviklingen tar stor økonomisk risiko og derfor har Enova fått i oppgave å være fødselshjelper. Det er ingen liten oppgave, da det er umulig å forutsi hvordan samfunnet vårt er i 2050 og hvilke teknologier som vil vinne fram. Det vi derimot vet er at vi vil trenge et livskraftig og konkurransedyktig næringsliv i 2050 også, og at vi vil trenge ny teknologi for å oppfylle klimamålene. Det kommer alle til gode.

Elektrifisering er en nøkkel for å nå klimamålene. Vi må bruke energien smartere og sørge for at kraftsystemet vårt holder tritt med utviklingen. En kilowatt-time spart kan for eksempel gå til produksjon av hydrogen, elektrifisering av transportsektoren eller opplading av egen elbil. For når det gjelder energi, som så mye annet, så henger alt sammen med alt.

Selv om vi i Norge har et dyktig næringsliv, så er vi helt avhengige av den internasjonale utviklingen og samarbeid. Vi i Enova er glade for at vi har fått i oppgave å forvalte Norges deltakelse i EUs innovasjonsfond og Norges deltakelse i IPCEI Hydrogen, som er et europeisk samarbeid for hydrogenteknologi.

Yara Norge fikk støtte til et demonstrasjonsprosjekt for produksjon av ammoniakk og kunstgjødsel basert på fornybar kraft og hydrogen produsert ved vannelektrolyse, i stedet for fra naturgass. Tizir skal gjennomføre et utviklingsprosjekt som skal lede fram til bruk av hydrogen i stedet for kull til forreduksjon av ilmenitt ved smelteverket i Tyssedal. Horisont Energy skal gjennom prosjektet Barents Blue etablere ammoniakkproduksjon fra naturgass med karbonfangst i Finnmark.

De to sistnevnte prosjektene er Norges bidrag til IPCEI Hydrogen.

Disse prosjektene bidrar, hver på sin måte, til det store teknologiske hamskiftet. Men dette er ikke noe som skjer over natten. Det tar tid å utvikle nye nullutslippsløsninger.

I to tiår har Enova sørget for at utallige norske hjem har blitt energieffektivisert, gjennom støtte til ulike tiltak. Enova vil framover også fortsette med tilbud rettet mot forbrukerne. Men som i alle våre virkemidler må vi passe på å trekke oss ut, slik at vi ikke forstyrrer velfungerende markeder når de klimavennlige løsningene har fått tilstrekkelig konkurransekraft. Det handler om utviklingen av ny teknologi, og der handler om å styrke etterspørselen etter klimavennlige alternativ. Vi gjør noen endringer i de eksisterende støtteordningene, og kommer tilbake med noen nye.

Vi er svært takknemlig for tilliten Regjeringen viste oss i desember gjennom å styrke Enova med 750 millioner kroner. Dette som en del av en økt bevilgning i budsjettforliket. Disse millionene skal gi ytterligere utslippskutt, teknologiutvikling og skape omstilling i næringslivet. Enovas satsning på hurtigladeinfrastruktur for elbil skal også styrkes.

Med andre ord; sette enda større fart for vår tids store hamskifte. Endringene som vi må gjennomføre de neste ti-årene for å nå klimamålene er uten sidestykke. Det greier vi ikke uten de engasjerte menneskene og bedriftene som går foran og viser vei. det er vi i Enova så heldige å møte hver dag. Og vi er stolte av å være på lag med veibryterne.