Et effektivt energisystem er en nøkkel for lavutslippssamfunnet

Det forventes en sterk vekst i etterspørselen etter elektrisitet. Årsaken er elektrifisering i alle sektorer og en økende CO₂-kvotepris. Spørsmålet er om veksten i produksjonen klarer å holde tritt? Prognosene over forventet energi- og effektbehov spriker svært mye.  Etterspørsel i 2040 anslås til 169 -210 TWh, en sterk økning fra dagens behov på rundt 130 TWh og en maksimal produksjon på rundt 150 TWh. Statnetts siste analyse tilsier kraftunderskudd i Sør-Norge fra 2026 i. Den prosentvise økningen i effektbehov er forventet å ligge mellom 50-100 prosent.

Årsaken er den økende elektrifiseringen av transportsektoren, utfasing av fossile energibærere industrien og eventuelt elektrifisering av sokkelen. Etablering av ny industri som datasentre og hydrogenproduksjon vil raskt gi lokale utfordringer. Nettkapasitet er avgjørende. Det tar lang tid å bygge ut ny fornybar kraft og nytt nett. Ofte medfører det uønskede naturinngrep. Andre utfordringer er planlagte krav til utslippsfri bygge- og anleggssektor. I tillegg er det allerede innførte forbudet mot fossile brensler til oppvarming i byggsektoren. I løpet av årets siste måneder har både forbrukere og industrien i Norge merket konsekvensene av periodisk svært høye kraftpriser forårsaket av økende etterspørsel og et komplekst energimarked. Det understreker behovet for et effektivt energisystem.

Stadig flere sektorer elektrifiseres. Etterspørselen etter elektrisitet og effekt vil fortsette å øke. Det er essensielt med rask tilgang til strøm og fleksibilitet, for at omstillingen ikke skal stoppe opp. Energibransjen er i endring. Markedet driver utviklingen, for å kunne møte fremtidig behov.

I transport, bygge- og anleggssektoren øker behovet for smarte ladeløsninger og andre løsninger som ikke fører til store anleggsbidrag. Utbyggere viser interesse for grønn energiforsyning. Det siste året har en større andel av utredningsprosjektene sett på innovative løsninger for lokal styring, lagring og effektutjevning. Det er også økende interesse for ulike nye geotermiske løsninger, primært knyttet til ulike former for sesonglager. Lagringsteknologier i ulike former er en viktig del av løsningen, da de etter hvert må integreres i bedriftenes/aktørenes styringssystem. Flere av teknologiene nærmer seg kommersialisering, og de kan være naturlige å pilotere fremover.

Det er behov for å utvikle markedsløsninger og markedsplasser for å gjøre fleksibilitet tilgjengelig. Gjennom pilotering kan vi redusere risiko og bygge kunnskap. Styring, regulering, digitale løsninger basert på selvlærende metoder er under utvikling. Disse må demonstreres for å få markedsaksept, samtidig er det behov for utvikling av aggregatorer og (markeds)løsninger for omsetning av fleksibilitet.

Enova vil få til markedsendring innenfor energisystemet på to måter. Det ene er å bidra til termiske løsninger som alene eller sammen med elektrisitet bidrar til avlastning, mens den andre er å stimulere til å utnytte den fleksibiliteten som allerede finnes. I tillegg har Enova en egen satsning mot innovativ havvind.

Vi har i 2021 lært mye av prosjekter som vi har støttet tidligere. Disse har gitt oss verdifull kunnskap om markedet og videre teknologiutvikling.

Smarte strømmålere: I 2016 støttet Enova flere pilotprosjekter knyttet til avansert måler- og styringssystemer, automatiske strømmålere (AMS).  Disse prosjektene er i gjennomføringsfasen og gir nyttig læring for markedet. Disse løsningene gir sluttbrukere mulighet til sanntidsvisning av eget forbruk og i 2021 har minst 300 000 sluttbrukere tatt dem i bruk. Prosjektene har også gitt flere mindre teknologileverandører muligheten til å levere løsninger og utvikle egne produkter for kommersialisering. Foreløpig evaluering av et av prosjektene viser rundt ti prosent reduksjon i energiforbruk blant pilotkundene. Utløst innovasjonskapital hos prosjektene er to til fire ganger mer enn Enovas støtte.

Fleksibilitet i nettet: I 2019 støttet Enova åtte prosjekter med tema storskala demonstrasjon av fremtidens energisystem. Disse prosjektene tester ut løsninger som bidrar til fleksibilitet i el-nettet. I 2021 har de første handlene med fleksibilitet blitt gjennomført. Prosjektene fortsetter i 2022 med ytterligere tester. Et av disse prosjektene, Norflex, demonstrerer hvordan fleksibilitet kan aggregeres og handles i både distribusjons- og transmisjonsnettet. Dette er en ny tilnærming til fleksibilitet og prosjektet bidrar til å ta ned en rekke barrierer knyttet til salg av fleksibilitet via aggregatorer og sluttbrukerinvolvering. Løsningene demonstrert hos Norflex har vekket både nasjonal og internasjonal interesse. For å evaluere effekten av disse prosjektene, gjennomfører Enova en ekstern følgeevaluering av prosjektene. Det er allerede dokumentert forbedringer i kommersielle modenhet for de fleste indikatorene.

Prosjektene, som fikk støtte gjennom «Storskala demonstrasjon av fremtidens energisystem», har banet vei for nye prosjekter som har fått støtte i 2021. Eksempelvis er tre Pilot-E prosjekter som omfatter ulike deler av verdikjeden i energisystemet.